Nesoddkattens overordnete mål er at samtlige katter på Nesoddhalvøya skal leve gode liv. Det er dessverre et langt lerret å bleke før vi kommer dit. Flere, egentlig, for det er ulike virkemidler som skal til.
Det åpenbare er selvsagt å få inn de kattene som er hjemløse. Men så lenge folk fortsetter å la de fertile kattene sine ferdes fritt – hanner så vel som hunner – kommer problemet bare til å vedvare. Folk må altså også overbevises om å kastrere dyrene sine.
Så er det en del mennesker som, av helt ulike årsaker, trenger hjelp til å få et bedre kattehold. Noen av disse tar selv kontakt med oss. Av og til får vi tips om dårlig kattehold. Vi følger opp alt vi har kapasitet til. Det er, om vi så skal si det selv, en hel del.
Veldig lite av dette kommer fram i denne spalten. Dels ville det tatt for mye tid, men viktigst er at vi ikke ønsker å blottstille folk som trenger hjelp. Vi vil heller ikke henge ut dem som vi kanskje innerst inne kunne tenke oss å gi en punch midt i trynet. Da ville vi i alle fall ha forspilt sjansene våre til å få de sistnevnte på bedre tanker.
Engel kom til oss på sensommeren i fjor. Eieren hans var i en fortvilet situasjon og tok kontakt med oss og ba om hjelp. Heldigvis hadde vi mulighet. Engel fikk flytte til et fosterhjem med en helt usedvanlig dedikasjon. Det var nødvendig, for han trengte veldig mye stell og oppfølging for å komme seg i bedre form, og deretter kunne opprettholde god livskvalitet.
Det er fort gjort å bli glad i en katt, og båndet mellom Engel og fostermoren hans ble raskt sterkt. Etter hvert som han ble friskere, så hun hvordan den nydelige personligheten hans kom mer og mer fram. Engel bar virkelig navnet sitt med rette.
Vi holdt løpende kontakt med Engels eier, som tok alle utgiftene. Det var en del, for han trengte både spesialmat, medisiner og en del turer til veterinær. Ikke desto mindre hadde han god livskvalitet, takket være fostermors utrettelige innsats for ham. Engel gledet seg over livet!
Men for noen dager siden ble han dårlig igjen. Denne gangen var det ingenting å gjøre. På fredag måtte vi ta farvel med vår lille Engel.
«Det er jo så mange katter. Det er bare å få seg en ny katt. Det er ikke noe vits i å bruke så mange penger og krefter på en katt. Det er jo bare en katt.» Det finnes folk som tenker sånn. Vi håper det er et mindretall. Innimellom kjennes det som om det er et skuffende stort mindretall, for det er jo ikke sant! Hver eneste katt er et eget liv, hver med sin unike personlighet.
Vi er takknemlige for at eieren til Engel tok kontakt med oss, og for at vi fikk bli kjent med og glad i ham, og at vi fikk lov til å utgjøre en forskjell for både ham og eieren hans.
Samtidig er vi selvsagt helt knust. Det finnes bare en Engel. Det er ingen som kan ta hans plass. Men heldigvis kan menneskenes hjerter utvide seg. Vi tror Engel er glad for det, så andre katter også kan få nye sjanser. Han vet at for ham betydde det alt.
Du er høyt elsket, Engel. Hvil i fred.
God søndagskveld til alle.
