Den fine pusen vi tok inn forrige søndag viste seg dessverre å være FIV-positiv. Burma, som vi har kalt ham, lever fremdeles i beste velgående, for det var heldigvis ingen andre store ting som feilte ham. Men FIV-diagnosen tilsier at hans fremtidige utetilværelse på en eller annen måte må være beskyttet, f eks i en kattegård. Han er for øvrig vår andre FIV-positive katt. Fra før har vi vakre frøken Totus, som har vært hos oss i et par år nå. I likhet med Linus med løvesveisen måtte Burma helbarberes. Den lange pelsen var smekk full av floker, og enkelte partier var hårløse, fordi tovene var blitt slitt av. Han hadde også en hel del gamle og nyere småsår her og der, noen av dem åpenbart etter slåssing med andre katter.
Vi er som regel veldig forsiktige med å gå ut med detaljinformasjon om omstendighetene rundt de enkelte kattene vi tar inn. Men siden FIV er noe vi gjerne vil bekjempe, og det smitter ved reale bitt, oppfordrer vi herved dere som bor i Fundingrudveien, der Burma har holdt til, om å få tatt en FIV-test på kattene deres.
Fysisk bar ukastrerte, umerkede Burma preg av grov vanskjøtsel gjennom lang tid, unntatt mht tilgang på mat. Vekten hans er OK. Psykisk derimot, er han utrolig flott. Han viser ingen tegn til å ville gå ut fra fosterhjemmet han har fått, og er superhengiven og kosete overfor fosterfamilien sin. Nå er den nydelig gutten, som vi tror er rundt 4 år, både kastrert og chippet, i tillegg til friseringen og ormekuren han har fått. Om noen kjenner til om han har eller har hatt et hjem, vil vi gjerne ha tips om det. Send oss i så fall en pm.
Livet kommer i klumper, sies det. Det stemmer visst godt, for de 3 kattene vi tok inn i går, er alle også langhårete, med skrikende behov for pelsstell. De har time på dyreklinikken på tirsdag, og det er ingen tvil om at også disse vil trenge helbarbering, alle sammen. I tillegg vil de selvsagt få grundig helsesjekk, inkl FIV-test. Vi krysser alt vi har for at de er friske og raske. De har i alle fall aldeles nydelige personligheter de også. Vi presenterer dem nærmere for dere neste søndag, inkl rapport om hvordan det gikk hos doktoren.
❤️
Nesoddkatten er, i likhet med alle andre små og store dyrevernorganisasjoner og en hel del andre typer av gode formål, helt avhengige av donasjoner fra publikum for å kunne holde på.
Vi skal villig innrømme at det er lett å bli «seg selv nok» når man vier så godt som all sin fritid, og enda litt, til hjertebarnet sitt. Det er så UFATTELIG mange katter som trenger hjelp, og årsakene til at de gjør det gjør så UFATTELIG vondt – både i hjertet, logikken og rettferdighetssansen. Det gjør vondt over alt, egentlig.
Vi prøver likevel å «ta et skritt til siden» fra tid til annen, og minne oss selv om at ALLE som har noe de brenner for, brenner like varmt for sitt som vi gjør for vårt. Og det er jo utelukkende en god ting, for det er jammen nok å ta fatt i på denne kloden vi bor på.
Nettopp fordi ingen kan engasjere seg i alt, men alle kan engasjere seg i noe, forsøker vi å være så edruelige vi bare klarer mht hvordan vi ber dere om støtte. I praksis betyr det, blant en del annet, at vi prøver å begrense «krisemaksimeringen» til et absolutt minimum, og å ha respekt for at folk selv må få lov til å vurdere hva de vil gi, og til hvem, uten for mye mas fra oss. Vi sender selvsagt heller aldri personlige meldinger til folk med bønn om støtte, med mindre vi har hjulpet dem med noe spesifikt.
Derfor ble vi nokså paffe da vi ble fortalt at noen hadde opplevd å få personlige meldinger fra andre foreninger med bønn om støtte, etter at de har kommentert ulike ting i denne spalten. Pm’ene, som hadde kommet 3-4 ganger fra ulike personer, indikerer et mønster.
Vi vet ikke hvem som har sendt disse pm’ene. Kanskje det er like greit. Men hvis dere som har gjort det leser dette, så vit at det ikke blir satt pris på. Folk blir forbanna. Og hvis dere insisterer på å fortsette med å skyte dere selv i foten med en sånn oppførsel, så vennligst ikke oppsøk våre følgere. Konsentrer dere om deres egne. Takk.
😼
Nesten til slutt i dag: Endelig – etter 3,5 års drift – har vi fått somlet oss til å registrere oss, og har dermed blitt med på grasrotordningen vi også. Hurra! Vi er supertakknemlige for alle som velger å støtte oss med det også! Fra og med i dag legger vi info om hvordan som siste bilde i denne spalten. Og hvis dere heller vil støtte noen andre, vedder vi på de blir like takknemlige som vi ville blitt, for at dere har valgt det de brenner for.
❤️
Helt til slutt i dag:
FORTELLINGEN OM FIGHTER er i bildene nedenfor. Følg ham gjerne på Instagram også! Linus med løvesveisen har det fint! Men kattepels gror neimen ikke med lynets hastighet… Og dagens kanskje gladeste er at vesle Pia, som har vært hos oss siden oktober og som har vært temmelig redd hele tiden, endelig har begynt å slappe av og kose seg.
«God søndagskveld til alle!» ba hun oss faktisk om å hilse og si.
