Forrige søndag trodde vi at Majus begynte å bli klar for adopsjon. Siden da har vi konkludert med at han er det. Han vil fremdeles trenge litt tid, rom og forståelse fra snille folk før han er helt trygg, men han er på så veldig god vei nå at det egentlig bare er sjarmøretappen igjen.
Da Majus kom til oss midt i april, trodde vi han var en veldig ung jente. Det trodde de som kom med «henne» også, som hadde tatt henne i felle etter at hun en periode hadde vandret rundt i et område og lett etter mat. Vi kalte henne Maia. Maia var veldig sky, og veldig lur. Såpass at hun klarte å komme seg ut av hybelen sin i kattehuset – 2 ganger faktisk. (Det første smutthullet vi fikset viste seg å ikke være det eneste…)
Vi kapitulerte, og lot henne tilbringe sommeren på en hylle hun annekterte, oppe under taket i kattegården. Der var hun fornøyd. Smått om senn begynte hun å vise interesse for å bli kjent med oss menneskene, på tross av at vi stadig virket veldig skumle. Det syntes hun for øvrig også at de andre kattene var. Unntatt gamlefar Mikki. Mikki var ok.
Mot slutten av september var hun endelig villig til å bli med til vet’en for å få det vi kaller «full pakke» – altså helsesjekk, vaksine, chip, og kastrering. STOR var overraskelsen da veterinæren ringte oss for å fortelle at Maia var en gutt.
HÆ??!?!
Maia var jo sånn ca den mest feminine jentepusen vi noengang hadde hatt her, kanskje med unntak av forsiktige My, som fant drømmehjemmet på vårparten. Men vet’en tok selvfølgelig ikke feil, og siden vår strategi hadde vært å la henne få nærme seg oss på hennes premisser, hadde vi jo ikke rotet det til ved å insistere på å sjekke hva som skjulte seg bak, under den langhårete pelsen. I løpet av telefonsamtalen var Maia historie og Majus ble født.
Majus er en forholdsvis liten hannkatt som er ca 3 år gammel, tror vet’en. Han er frisk som en fisk, og bor nå i suiten i kattehuset. Der trives han godt, og har etter hvert lært seg å sette pris på det behagelige livet en høyt elsket skatt hos snille folk kan forvente. Han vil gjerne ha kos, men ikke absolutt hele tiden. Han nyter nå å bli børstet, etter først å ha fulgt nøye med på hvordan stebror Burma tedde seg da han ble børstet. Han syns fremdeles de andre kattene er i skumleste laget, selv om skrekken har avtatt litt den seneste tiden.
Vi tror at Majus’ drømmehjem består av en eller 2 voksne personer med tålmodighet og kjærlighet nok til å la Majus få lov til å fullføre sjarmøretappen i sitt eget tempo, med akkurat passe med oppmuntring fra menneskene sine. Det er nok ikke (små) barn i familien, og heller ingen andre dyr. Det må være trygge utemuligheter rundt det nye hjemmet. Selv om det nok vil gå enda noen måneder før han er klar til å bruke dem, vil han være veldig glad for å kunne gå fritt ut og inn når den tid kommer.
Glemte vi å nevne at Majus er pen? Han er smellvakker! Send oss en melding dersom du lurer på om det kan være deg, og ev din familie, Majus hører hjemme hos.
Smellvakre kan trygt brukes for å beskrive de andre kattene som er klare for adopsjon også, nemlig Hvitlabb, Siam og Jonas. Vi har hatt med bilder av dem i noen uker nå, uten så veldig mye mer beskrivelse. Dette er bevisst. Vi tror nemlig det beste er at dere som vet at dere ønsker dere en ny pus inn i familien bare tar kontakt med oss – gjerne etter at dere har lest og akseptert betingelsene våre, som ligger i bildene. Så tar vi en prat på telefon. Dere kan fortelle litt om dere selv, vi kan fortelle litt om kattene, og så, i fellesskap, kommer vi fram til hvilken av kattene vi tror kan være best match for deg og dine.
Det Hvitlabb, Siam og Jonas har til felles er at de er voksne, og at de etter en «vanlig» kort periode der de kanskje kan være litt sjenerte, høyst sannsynlig vil være trygge og veltilpassede på et nytt sted. Så igjen – send oss en melding hvis du og din ev familie ønsker et nytt 4-beint familiemedlem med pels og hale!
Nå som Essi heldigvis er så ettertrykkelig på bedringens vei, vil vi begynne å tone ned de ukentlige oppdateringene om henne. Selv om vi ikke helt har nådd målet vårt for kronerullingen hennes, har vi bestemt oss for å slutte å «mase» om den her, men å la den bli stående som alternativ inne på Vippsen vår («Nesoddkatten», deretter «Kronerulling for Essi»). Vi tar den vekk hvis og når målet blir nådd.
Tusen hjertelig takk til dere som har hjulpet henne! Dere var en del, men faktisk ikke så enormt mange. Vit at for Essi betydde dere alt.
Dere var en del, men faktisk ikke så enormt mange. Vit at for Essi betydde dere alt. God søndagskveld til alle!
