Ukas gladeste er nok Felix, tett fulgt av Essi. Mer om henne litt lenger ned. Vi starter med Felix, som hadde flyttedag på fredag.
Ikke det at Felix ikke var glad i fosterforeldrene sine, altså, for det var han nemlig. Men han var noe mer lunken overfor fosterbror Linus, hvilket var gjensidig. Alle var derfor godt fornøyde da forrige ukes frierbesøk til Felix ble så vellykket.
Den nye familien hans inkluderer 2 små barn, og det er nesten imponerende hvor fint han har slått seg til ro. Han er snill og tålmodig mot barna, og går bare unna når han har fått nok av ung og ivrig kjærlighet. (Nå skal det sies at han har fått gode muligheter til å trekke seg tilbake i fred også.)
Felix, som kom til oss fordi den opprinnelige familien hans ville avlive ham fordi han hadde tisset utenfor kassa si én gang, har vist seg å være en morsom og kjærlig katt med en ordentlig stødig psyke. Han går på do der han skal, kvesser klørne sine der han skal, og er i det hele tatt en glad og fornøyd enekatt i sin nye familie. Vi er kjempestolte av den fine Felixen vår, og veldig glade for at han nå har fått det vi tror er drømmehjemmet.
Hvis alt er like fint om et par ukers tid, skriver vi kontrakt. Det er for øvrig en ordning vi har med alle kattene vi adopterer ut. Hvis – mot formodning – ikke en pus og den den nye familien trives sammen, kommer pusen tilbake til oss. Det er trygghet for alle parter.
Hell og lykke og alt godt videre i livene til Felix og den nye flokken hans!
Hvitlabb, Siam og Jonas er fremdeles de kattene vi har som er ledige for adopsjon nå. Vi tror dessuten at Majus er i ferd med å nærme seg å være klar. Vi har fått noen henvendelser om dem allerede, hvorav noen er i tenkeboksen. Det er selvsagt helt i orden, for man skal ikke adoptere en katt uten å være sikker på at man er klar for å ta ansvaret som følger med.
I bildene som følger med dette innlegget ligger betingelsene våre, som inkluderer det vi mener skal være gjennomtenkt. Alle som er enige i disse er velkomne til å ta kontakt med oss. Vi er opptatt av at det skal være full klaff mellom kattene og menneskene de kommer til. Siden katter er like ulike som folk er, kan det jo tenkes at noen av de kattene vi har som ikke er klare for «hvem som helst» ennå kanskje er klare for nettopp deg?
Vi blir av og til kontaktet av folk som lurer på om de bør oppsøke veterinær for et eller annet de reagerer på hos katten sin. Mange spør også om råd i kattegruppene det er ganske flust av på nett. Rådene de får kan til dels være temmelig forskjellige – og noen av dem kan i verste fall ta livet av pus. Å gi det helt vanlige smertestillende medikamentet Metacam til en katt med indre blødninger, f eks, kan – i aller verste fall – gjøre det.
Vår generelle anbefaling er at dersom man lurer på om man skal kontakte veterinær, er det ikke noe å lure på. Kontakt veterinær!
Det gjør man jo veldig enkelt ved å ringe i første omgang, om det ikke er noe som er åpenbart akutt. De fleste veterinærer har mer enn nok å gjøre, og er på ingen måte ute etter å flå folk, selv om enkelte onde tunger hevder det. Fordelen med å spørre vet’en framfor oss eller andre er at vet’en kan stille de viktige spørsmålene tilbake, for så å gi kvalifiserte råd.
Hvis det derimot er akutt, må man bare pakke med seg pus og dra med en gang. Er pus sjanglete og ustø kan det være forgiftning: Kjør! – og ring heller vet’en fra bilen. Hvis pus strever med å trekke pusten: Kjør! – og ring heller vet’en fra bilen. Det finnes jo andre akuttsituasjoner også, og vår anbefaling er den samme. Er man i tvil om situasjonen er akutt: Kjør! – og ring heller fra bilen.
Det å ha en veterinær man stoler på og kommuniserer godt med er gull verdt. Det å leke veterinær på egen hånd, eller følge råd fra mer eller mindre selverklærte eksperter, kan, i verste fall, være fatalt. 
Nå er det enda en chipleser på Nesodden, som er svært sentralt plassert: Dyrebutikken på Tangen har nemlig fått en, og de låner den ut til dem som har funnet en katt eller hund. I tillegg til denne er alle de andre chipleserne som er plassert her og der på halvøya, hos folk som følger ganske godt med på f eks Nesoddkatten – savnet og funnet.
Det er veldig godt å kunne fortelle at det stadig går framover med Essi. Nå har hun tatt stingene på den foten som måtte få amputert en tå, og det ser aldeles nydelig ut.
Operasjonssåret på hofta er nesten ikke synlig lenger. Frøkna er ved godt mot – vel og merke hvis døra til buret står åpen. Nå er nemlig tålegrensen for å være innesperret nådd. Så heretter får hun litt mer frihet til å bevege seg – innendørs og godt passet på, så klart – med velsignelse fra vet’en.
Vi tillater oss å holde kronerullingen hennes åpen fremdeles, siden det enda er noen få tusen igjen til målet på 35.640 kroner er nådd:
Vipps til «Nesoddkatten» og velg alternativet «Kronerulling for Essi».
Til konto: 1506.48.15617 (Stiftelsen Nesoddkatten) merk innbetalingen «Essi».
Tusen hjertelig takk til dere som allerede har bidratt! Dere har reddet livet hennes! God søndagskveld til alle!
