Fineste Siam måtte få komme tilbake til vårt lille kattehus i går. Selv syntes han vel ikke akkurat det var noen kjempeidé. Fosterhjemmet hans var nemlig av det romslige slaget, med en ordentlig fin hage han var glad i. Men av og til byr som kjent livet på en uventet sving, og da må man bare forholde seg til det, katter som folk.
Han tar det imponerende pent altså, det skal han ha. Men vi unner ham så vel å få komme til et nytt «ordentlig» hjem. Veldig gjerne et permanent hjem, for det er han absolutt klar for, vår – bokstavelig talt – superpusete 3-åring. Han kom til oss i juni i fjor, etter å ha gått ute en stund fordi den første familien hans bare overlot ham til seg selv da de flyttet.
Siam er glad i kos, når han selv vil. Det vil han ofte, men ikke absolutt hele tiden. Vi tror derfor at den nye familien hans – enten den blir for alltid eller et nytt fosterhjem – ikke skal inkludere små barn som ønsker seg en katt de kan bære rundt på og kose med hele tiden. En eller to rolige voksne, og ev noen rolige store barn, vil derimot være helt topp. Også må det være gode utemuligheter. Siam elsker nemlig å være ute. Hele året – hvilket den tette, lange og flotte pelsen hans bærer litt preg av nå. Vi skal nok sørge for at han har vært en tur hos frisøren før han flytter.
Siam er en vidunderlig katt! Ta kontakt med oss, dere som er nysgjerrige på å få vite mer!
TomTom har virkelig kommet langt siden han kom til oss tidlig på nyåret. Han er omtrent jevnaldrende med Siam og har også blitt fraflyttet. Men der Siams første eiere bare ikke brydde seg, var TomToms første eier direkte slem mot ham innimellom. Såpass at det nesten er utrolig at han er så tillitsfull som det han viser oss at han er nå.
Men det er han altså, og han er rørende hengiven mot oss han kjenner. Fremmede, derimot, er fremdeles fryktelig skumle. Derfor håper vi det finnes ett eller flere godt kattevante mennesker der ute som har lyst til å hjelpe TomTom på den siste etappen til å bli en ordentlig trygg katt. Det er vi nemlig helt sikre på at han kommer til å bli. Dere kan enten være «vanlig» fosterhjem eller fosterhjem med uttalt intensjon om å adoptere ham.
Som dere skjønner er også TomTom en vidunderlig katt! Ta kontakt med oss, dere som er nysgjerrige på å få vite mer!
Det røsket litt i hjertet da vi måtte slette et innlegg på Nesoddkatten – savnet og funnet (på Facebook) for noen dager siden. Innlegget var nemlig en oppfordring til folk om å velge Nesoddkatten som sin grasrotandel, fordi vi gjør sånn en god jobb. Det varmet særlig godt – både siden vi tidligere samme dag høyst ufortjent hadde «fått så øra flagra», men også fordi vi er nærmest desperate for midler inn for tiden. Koronaåret har virkelig ikke vært spesielt gunstig for økonomien vår, for å si det forsiktig. Men slettes måtte det altså, fordi det brøt med reglene for gruppa.
Nesoddkatten – savnet og funnet har eksistert i 7 år nå, hvilket er omtrent halvannet år lenger enn Nesoddkatten har eksistert som dyrebeskyttelse. Formålet med gruppa er ene og alene at katter (og en og annen hund, kanin, geit m.m. – vi er ikke så nøye på akkurat det) skal finne tilbake til eierne sine. Og det gjør de, veldig mange av kattene det legges ut meldinger om der. Vi er stolte av gruppa, som vi møysommelig har bygget opp og utviklet med vesentlig tanke på hva som virker – og ikke minst hva som ikke virker.
Gruppas suksess skyldes en kombinasjon av antall medlemmer – det er ikke veldig lenge igjen før vi er 2000 – og at den har gode regler som modereres strengt. Alt annet enn savnet og funnet fjernes, med uhyre få unntak. (Desperate innlegg fra folk som har akutt syke dyr utenfor vanlig åpningstid hos veterinærer, for eksempel, tas ikke ned før de har fått hjelp av oss eller andre.) Poenget med den strenge modereringen er selvsagt at gruppa skal være mest mulig effektiv mht formålet.
Herved altså en vennlig påminnelse om å lese gruppereglene før dere poster. Og veldig gjerne å gi grasrotandelen deres til Nesoddkatten hvis dere ikke har noen! Det er det visst mange som ikke har, i følge Norsk Tipping. (Det er andre måter å støtte oss på også, se oppfordringen fra Brage i et av de siste bildene.)
Jonas flyttet til drømmehjemmet for noen uker siden nå, men det var først i dag vi skrev kontrakt. Vi pleier alltid å bruke god tid på å se at alt går så fint som vi tror det vil gjøre. I forbindelse med kontrakten gjennomgikk vi journalen hans igjen, og tenkte litt tilbake.
Han kom til oss i mars i fjor, sånn ca like før landet koronastengte. Jonas var en av dem som aldri hadde hatt noen, og måtte tas i felle. Hos veterinæren var han så redd at han ble sedert gjennom nettingen i fella han befant seg i. Så kom han rett i fosterhjem, der han krøp sammen i dokassa inni «sjefshybelen» vår. Sakte men sikkert vant den tålmodige og flinke fostermoren hans tilliten hans.
I dag er Jonas omtrent den kuleste katta i klassen. Han har fått verdens beste pappa, og vi er så innmari takknemlige for at vi fikk lov til å hjelpe Jonas den lange veien fra å være en hjemløs stakkar til et høyt elsket familiemedlem. Masse lykke til videre på ferden, Jonas og pappa!
God søndagskveld!
