Lilly 
rørte alles hjerter dypt.
Lilly
Lilly kom til oss for bare et par ukers tid siden. Den fine jenta var like snill som hun var vakker, og kjærligheten mellom henne og fosterfamilien hennes var sterk fra aller første møte.
Det har vært intense dager og en berg og dalbane av følelser. På fredag måtte vi hjelpe henne ut av livet. Vi er knust.
Lilly kom til oss, ad omveier, fordi den opprinnelige eieren hennes hadde oppdaget at hun trengte tannstell hun ikke hadde mulighet til å betale for. De vonde omstendighetene rundt dette vil ikke bli bedre av å bli fortalt her, så derfor avstår vi fra det.
Da vi fikk undersøkt Lilly, viste det seg at munnen hennes var helt fryktelig. Alle tennene unntatt 2, måtte ut. Men Lilly hadde diaré i tillegg, som ikke hadde noen tegn til bedring etter ormekur og noen dager med probiotika. I samråd med veterinæren valgte vi derfor å smertelindre tannpinen hennes inntil vi hadde funnet ut av hva diaréen skyldtes.
(Nesoddkatten avliver jo aldri dyr pga økonomi – men hvis et dyr har for dårlige prognoser, prøver vi å få avklart det før vi setter i gang med omfattende behandling.)
Helseplager
3 dager med avføringsprøver ble kjørt direkte til NMBUs parasittologiske laboratorium, som dessverre måtte fastslå at Lilly hadde tritrichomonas. Det hadde vi aldri hørt om, men vet nå at den er ekstremt smittsom, og kan være en ordentlig drittparasitt, bokstavelig talt. «Kan være» fordi den er en opportunist, ifølge indremedisineren ved Bergen katteklinikk, som vår veterinær konsulterte. I praksis betyr det at den er mye mer aggressiv hos en voksen katt som har redusert helse, enn f eks hos helt friske kattunger. De kan faktisk ha den uten å vise symptomer, og bli kvitt den av seg selv.
Så var ikke tilfelle for vår 8 år gamle Lilly, med et takras av en munn, og dessuten en liten bilyd på lungene vi ikke hadde fått undersøkt nærmere foreløpig. Hun ville aldri kunne bli kvitt parasitten uten behandling.
Mulighet for behandling ga umiddelbart håp! Men da vi lærte mer om hva den gikk ut på, bleknet håpet.
Ronidazol, som er det eneste mulige preparatet, skal ikke håndteres av kvinner i fruktbar alder, og er dessuten kreftfremkallende. Veterinæren må søke legemiddelverket om tillatelse til å skrive det ut. Det er ikke alle katter som tåler det pga ulike bivirkninger, som kan være alvorlige. For kattene som viser seg å tåle det, kan effekten være at de er kvitt parasittene etter de 14 dagene kuren varer. Men det kan også hende at det tar inntil 2 år før de er friske – eller at de aldri blir det. Hele tiden det tar, altså fra 14 dager til resten av livet, må katten dessuten holdes isolert, med svært omhyggelig renhold og smittevernregime.
Den tunge beslutningen
Vi diskuterte grundig, i flere dager, og veide de ulike scenariene opp mot hva det ville innebære for Lilly. Det føltes helt forferdelig å måtte ta avgjørelsen om at vi ikke kunne utsette henne for det. Den totale påkjenningen ville bli for stor. Hun hadde allerede begynt å vise tiltagende ubehag når hun gjorde fra seg.
Takknemlighet
Mesteparten av tiden Lilly var hos oss var heldigvis god for henne, også hennes siste dag. Fosterfamilien hennes var med henne hele veien, til aller siste hjerteslag.
Vi skulle så inderlig gjerne ønske at vi hadde kunnet hjelpe henne, at vi hadde fått henne før hun var så dårlig at det var for sent. Men sånn ble det ikke. Vi er i sorg.
Men vi er også fylt av takknemlighet for de par ukene hun var hos oss, og for at vi fikk bli kjent med den nydelige sjelen som var Lilly. Nå bor hun i hjertene våre for alltid.
Hvil i fred, kjæreste Lilly.
Vi vet av erfaring at det er mange av dere som gråter med oss når vi har det tungt. Det takker vi for, og håper dere likevel får en god søndagskveld.
De nydelige bildene av Lilly er tatt av Ole Palmstrøm.
