Hønsenettingen vi varslet forrige uke er, som ventet, på plass nå – og vips! – så har Black fått større plass. Stor nok til at han kan bo her så lenge han måtte trenge det. Han har feiret med å inspisere både høyt og lavt, hvilket har medført at enkelte blomsterpotter ikke lenger er blant oss, om man kan si det sånn. Men såpass må vi tåle.
Nå skal vi bli bedre kjent, og siden Black er en sjenert kar, er vi forberedt på at det kan ta tid. Det er i så fall helt greit. Det han ikke vet ennå, er at han også skal få sin egen utegård. Det er et litt større prosjekt, og dermed ikke gjort på en uke, men det vil ikke gå veldig lang tid før den er klar. Vi tror han kommer til å syns at det er ganske stas.
Spørsmålstegnet har nå fått nytt navn: Luna Lurifax. Hun blir fremdeles bare søtere og søtere, og også mer tillitsfull og glad for kos. Men dessverre har vi en nedslående nyhet om helsa hennes.
Siden vi fikk henne inn har hun pustet altfor fort. De første dagene skrev vi det på kontoen for stress, fordi hun var ekstremt redd. Når det ikke roet seg etter hvert, ei heller etter at ormekur hadde fått virke noen dager, tok vi henne igjen til veterinær. Denne gangen fikk hun litt «å slappe av på» så det var mulig å ta røntgen av lungene hennes.
De er langt fra sånn de burde være. Den undervektige jenta på ca 6 måneder har rett og slett svært lav lungekapasitet i øyeblikket.
Flere veterinærer har diskutert bildene, og de har ingen klar konklusjon mht hva det kan skyldes. Det kan være at noen kan ha forsøkt å drukne henne, eller satt strøm på henne. Vi innrømmer at det vrengte seg ganske kraftig i magen da vet’en oppga dette som mulige årsaker. Men det kan også være lungeorm, eller tørr FIP – eller noe annet. Vi vet ikke, og får trolig heller aldri vite det – i alle fall ikke hvis lungeorm og FIP blir utelukket etter hvert.
Vi gir henne selvsagt ikke opp uten videre. Livsgnisten hennes er nemlig formidabel, og både hjertet hennes og blodprøvene er fine. Hun spiser og går på do som hun skal, men har foreløpig ikke lagt på seg de siste dagene.
Nå står hun på en antibiotikakur, som det heldigvis går greit å få i henne. Det største problemet sett fra hennes side (ser det ut til) er – heldigvis – at hun kjeder seg litt inne i det store kaninburet. Den flinke fostermoren hennes er veldig nøye med alt; kos, prat, mat, prøver å stimulerer henne uten at hun skal hoppe og sprette, og selvfølgelig hygiene. Hun samler også avføring som det skal tas prøver av.
Når antibiotikakuren er gjennomført, skal det tas nye røntgenbilder. Enn så lenge passer vi bare på henne det beste vi kan, krysser alt vi har og ber til alle gode makter om at det er mulig å få orden på lungene hennes.
Vi håper dere også vil heie på henne!
Om noen har mulighet til å støtte oss med noen kroner også, er det særdeles kjærkomment. Kassa begynner å bli nokså skrapa. I så fall kan dere vippse til «Nesoddkatten» (nr 624380) eller sette inn på konto 1506.48.15617.
Vi er også veldig takknemlige for flere grasrotgivere – og hjelp til å anbefale oss til folk som ikke har grasrot ennå.
Vi håper inderlig vi har bedre nyheter neste uke, både om vesle Luna Lurifax, og om Teddy, som fremdeles er savnet fra fosterhjemmet sitt.
Enn så lenge, ønsker vi god søndagskveld og god uke til hver og en i sær.
