Sølvis grunnholdning er at dersom noen trenger hjelp, hjelper hun, enten det gjelder folk eller dyr. Hun var aktiv noen år i Refugees Welcome Norway fra starten i 2015, og gjorde en formidabel innsats der. Til daglig er hun en høyt verdsatt sangpedagog, både for elevene sine og kollegene i Oslo kulturskole, hvor hun både underviser enkeltelever og dirigerer kor. Hun er også tilknyttet Nesodden Teaterfabrikk, der Nesodden Showkor er så heldig å ha henne som dirigent.
En typisk arbeidsdag er å starte med å forberede undervisning, sittende på gulvet med iPaden foran seg på et av katterommene. På den måten kan pelsgjengene som øver på å bli trygge inspisere henne mens hun jobber. Så kjører hun av gårde til lang dag på flere lokasjoner før hun er hjemme igjen ved 20/21-tiden. Da er det rett på kattemating og dokassetømming. Så, endelig, litt avslapning på sofaen – selvsagt med et varierende antall katter malende rundt seg.
Det som er litt spesielt hos Sølvi, er at tre av de foreløpig uhåndterbare kattene går ut og inn som de vil. Det startet med at en av dem, Mattis, kom seg ut ved en glipp. Det var litt svett i noen timer, men da han kom inn igjen av egen fri vilje, så vi ingen grunn til at han ikke skulle få beholde den friheten. Da måtte jo Gråpus og Wasabi også få samme privilegium. Disse tre gutta er blant de kattene som er aller skyest, og dermed trenger lengst tid. Det å se hvor godt de trives, og hvordan de sakte men sikkert gjør framskritt er en av gledene ved å være fosterhjem som Sølvi uttalt setter aller mest pris på.
Å ha gode fosterhjem er helt essensielt for organisasjoner som Nesoddkatten – og særlig for oss som ikke har noe eget senter. Vi er ufattelig heldige som har Sølvi. Hun gir et ordentlig godt hjem til hele den store flokken som bor hos henne, og evner å virkelig se og elske hvert enkelt individ for de unike personlighetene de er. Hun er gull! (Jada, jeg vet at jeg har sagt det om alle jeg har presentert hittil. Men jeg må jo det! Jeg nekter å underslå viktige sannheter.)