Hjemløs og syk
Dette er Håp.
Den siste natten han levde fikk han tilbringe på en myk pute i en hule i et varmt rom, med mat og vann tilgjengelig. Han spiste alt. Vi håper inderlig at han klarte å nyte det litt, på tross av alle smertene han hadde, og hvor redd han var.
Det vi vet, er at Håp var en ukastrert og umerket hannkatt som hadde gått med store smerter i munnen i flere år. Det tar nemlig lang tid for tenner å bli så katastrofalt dårlige som tennene hans var. Noen hadde han mistet. Han hadde dessuten åpne og betente sår flere steder på kroppen. Noen av dem var nye, andre eldre, som hadde gått opp igjen. Vi skal spare dere for disse bildene. Pelsen hans var tovete nesten over det hele. Han var generelt skitten, også i ørene, og det så ut som om han hadde øremidd.
Hvis det «bare» hadde vært tennene, sårene og ev øremidd som var problemene, hadde vi mer enn gjerne hjulpet ham, selv om tannlegeregningen ville blitt massiv. Men han var også svært anemisk og dehydrert. Det ville ikke vært forsvarlig å operere i denne tilstanden, og han var så redd at det var umulig å håndtere ham i våken tilstand. Prognosene hans var altfor dårlige.
Vi vet ikke hvor gammel han var, eller hva slags personlighet han hadde hatt, hvis han hadde fått mulighet til å la den utfolde seg. Kanskje han hadde vært en skikkelig morsom type? En som likte å drikke vann fra springen, men ikke kunne fordra å være ute når det regnet? En som bare ville sitte på fanget på kveldstid og som malte som en motor? Det får vi aldri vite – og Håp fikk kanskje heller aldri mulighet til å vise noen hvilken nydelig sjel han var.
Han kan ha hatt et hjem en gang, og han kan ha vært født ute. Vi fikk først melding om ham midt i desember, og har forsøkt å få tak i ham siden da. I den forbindelse har vi vært i kontakt med flere, i ulike nabolag på Fagerstrand, som har sett ham over flere år. Det er hjerteskjærende å tenke på hvordan han har strevd og lidd i kulda og snøen. Hun som fikk ham i fella for oss – en sann kattevenn som har hjulpet mange – hadde trodd han var en av de mange eide kattene i området, siden han hadde sett helt vanlig ut. Den dagen hun ringte, og felle ble satt opp, hadde hun ikke sett ham på lenge. Hva andre som så ham her og der trodde, vet vi ikke. Vi ønsker heller ikke å spekulere.
Hjemløse katters skjebner
Det er imidlertid godt kjent blant oss som er opptatt av skjebnene til alle de hjemløse kattene, at det ikke er uvanlig at mange av dem strever gjennom mange år. De blir sett av folk, men ingen bryr seg. Mange av kattene lider seg i hjel alene. En del får omsider hjelp. Av og til er det i tide, av og til for sent.
Unnskyld, Håp, for at dine rop om hjelp ikke ble hørt før det var for sent. Du hadde fortjent så inderlig vel å få det godt, her. Men det beste vi kunne gjøre for deg var å hjelpe deg ut av dette livet.
Hvil deg i fred nå, uten smerter.
Vi lover å fortsette å gjøre alt vi bare kan for at ikke så mange katter skal måtte leve så vonde liv som det du måtte.
