Tirsdag ble en stor dag for My. Vi kjørte henne til den nye familien hennes, som hadde gledet seg veldig. Det hadde vi gjort også. Det er alltid en liten seier å ha klart å hjelpe en pus som trenger det å finne et godt, nytt hjem. I My sitt tilfelle var også lettelsen vår nokså stor, fordi hun aldri klarte å omgås de andre kattene i vårt lille kattehus. Ingen god situasjon for noen av de involverte. Men, likevel – tårene rant, for My hadde krøpet langt inn i hjertene våre.
De siste dagene har vist at selv om My ikke finner ut av det med andre katter, så går det fint med kakaduer. I alle fall den ene som nå har blitt stesøsteren hennes. Familien for øvrig er forelsket i henne så det holder, og vi ønsker den forsiktige jenta vår alt godt og lykke til videre i livet.
Dagen før My flyttet fikk vi telefon fra en dyreklinikk med spørsmål om vi hadde mulighet for å overta en katt det egentlig var bestilt avliving for. Det hadde vi jo, siden suiten til My ville bli ledig dagen etter. Vi rakk akkurat å klargjøre den før Lucky ankom.
Lucky er en snart 8 år gammel klassisk, svart og hvit Tom og Jerry-katt. For øyeblikket har han løveklipp, men om pelsen på resten av katten blir like fluffy og flott som den som pryder halen hans, er dette en stykk smellvakker herremann, altså. Han var både chip’et og kastrert før han kom til oss. Uansett får jo alle kattene en helsesjekk ved første anledning, og for Lucky ble det på fredag. Han er heldigvis i fin form, og er nå også vaksinert og har fått ormekur.
Til vår smule skuffelse startet Lucky med å fortsette My sitt «fres til alle som nærmer seg» prosjekt. Men det har avtatt kraftig, og vi har til og med observert et par vennlige snutehilsener mellom ham og et par av de andre kattene. Derfor har vi god tro på at dette kan gå seg til, hvis han må bli her en stund. Det optimale er jo at han får seg et nytt, permanent hjem før det har gått så veldig lang tid. Send oss en melding hvis han ser ut til å være den pusen som mangler i akkurat din familie!
I avdelingen for at alle katter får en helsesjekk ved første anledning: Plan B for Maia, som vi skrev om forrige uke, inneholder 4 etapper, som alle leder henne ett skritt nærmere transportburet vi må ha henne inn i. Den første av disse er nå i boks. Årsaken til en sånn omstendelig affære er at vi ønsker å unngå å skremme henne mer enn nødvendig. Vi tar oss tid til dette fordi det ikke er noe ved henne som tilsier at det haster å få henne til veterinær.
Forrige søndag skrev vi at Noa var på glid. I går kveld var han klar for kos for første gang – og kunne ikke få nok! Hvilken lykke, både for ham og for fostermor. Vi har dessverre ikke noe bildebevis, men det kommer nok etterhvert. Det viktigste er at han har kommet ut av skallet sitt. Et nytt bilde av Jonas, derimot, som også stadig blir modigere, har vi.
Vi gir oss her for i dag. Som så ofte ellers blir klokka litt mer enn vi hadde tenkt før vi rekker å få begynt å skrive. Vi gleder oss til en dag med god tid, for plutselig kommer den sikkert!
Til de av dere som ennå ikke har støttet underskriftskampanjen for lovpålagt ID-merking – her er linken, skriv dere gjerne på:
God søndagskveld!
