På fredag, da hun kom hjem fra tur med hunden, møtte fostermor Leia i døra – for første gang siden 25 mai. HURRAAAAAAAAAAA! Jepp, du leste riktig. Leia, som altså har vært savnet i over 3 måneder, er hjemme igjen!
Hun var både tynn og redd. Siden Leia i utgangspunktet er en veldig forsiktig jente, er det ikke rart hun var enda mer sky nå, og hun har ikke turt å komme inn igjen ennå. Derfor får hun svært så god mat på et lurt sted i garasjen, og denne vet hun å sette pris på. Vi har tillit til at hun kommer inn igjen når hun er klar for det. Det er Leias vis å ta seg god tid, og det får hun lov til. Det viktige er at hun er hjemme igjen. Vi er så veldig glade!
Linus, derimot, er fortsatt savnet. Matestasjonen vi fortalte dere om forrige søndag er fremdeles godt besøkt, også av ham vi håper er Linus. Regelmessigheten hans er imidlertid ikke mye å skryte av. En lang kveld med rigget felle ga ikke resultater, men vi prøver så klart igjen ved første anledning.
Av og til bare ordner ting seg, aldeles som det skulle vært bestilt. Black og Jonas trengte begge nye hjem, av motsatte årsaker, om man kan si det sånn. Så vi kom på det vi mente var den smått geniale ideen å bare la dem bytte plass. Som sagt så gjort, nå på fredag – og så langt er alt vel.
Black er, ikke overraskende, foreløpig veldig reservert i sitt nye fosterhjem. Han skal få lov til å bruke litt tid på å summe seg, og vi har godt håp om at han vil tø opp etterhvert nå som han blir den eneste pusen i huset. Han deler det riktignok med 2 hunder, men det er vi ikke bekymret for. Han kom godt ut av det med hunden han bodde sammen med tidligere.
Med Jonas går det nesten over all forventning. Han var blitt trygg og god som bare det der han var, og trengte egentlig «nye utfordringer» nå, om man kan si det sånn. Det har han fått, og har virkelig tatt dem på strak pote. Kjempestas å erfare! Det er jo alltid litt spennende å se om tryggheten kattene har opparbeidet seg er betinget av at omgivelsene er kjente og kjære, eller om pus står stødig også på ukjent grunn.
Jonas sto stødig, og er klar for sitt for-alltid-hjem. Ta kontakt med oss, dere som kjenner at hjertet banker litt ekstra når dere ser på ham!
Det har blitt nye forsidebilder på alle Nesoddkattens sider og grupper i dag. Dette skyldes mest at vi har nye konto- og VIPPSnummer. Dette er igjen knyttet til noen andre endringer, som vi kommer tilbake til om en måneds tid eller så.
Enn så lenge er det viktig å presisere at vi faser ut både gammelt kontonummer og gammel VIPPS, i den forstand at dersom noen skulle bruke disse av gammel vane, så vil pengene gå akkurat dit de skal likevel, en god stund til. I slike tilfeller vil alle få en direkte påminnelse om hvilke nummer som gjelder fra nå av.
En ting vi syns er litt leit med å gå over til bedriftsVIPPS er at den ikke gir mulighet til å kvittere med en takk for pengene, rett fra systemet. Dere skal vite at vi likevel er veldig takknemlige for bidragene deres, store som små! Det er fryktelig dyrt å drive en organisasjon der avliving ikke er aktuelt, unntatt når dyrene er alvorlig syke, med dårlige prognoser.
Vi er derfor helt avhengige av bidrag fra dere. Tusen takk! 
Denne helgen har gitt rom for en liten besøksrunde til noen av fosterhjemmene, deriblant Siam, Noa og Teddy. Det har vært så stas, for det går så fint med dem! De ville til og med klappes av den besøkende, bare de fikk tenkt seg om en stund. Ingen stor bombe når det gjaldt Siam, akkurat, men for Noa og Teddy var det virkelig modig. Bildetekstene utdyper det litt.
God søndagskveld!
