Stemmen i den andre enden var en smule oppskjørtet, hvilket var dønn forståelig. Hun hadde nemlig stoppet bilen ved Årungen for å ta seg en røyk på vei hjem etter sen jobb, og hørt skrik. Først hadde hun lurt på om det var grevling, men så skimtet hun et lite vesen som løp i mørket langsmed veien, for så å krysse den og kravle seg opp fjellskrenten som var rett under E6. Ferden endte på en smal hylle, der den vesle kattungen heldigvis ble sittende til hjelpen kom.
Hjelpen, damens datter og svigersønn, hadde ikke somlet da damen ringte, og klarte – til alt hell – å ta seg opp til hylla, og få lillepusen inn i transportburet de hadde tatt med.
Vi tror vesle Lucky Langhale var 5-6 uker gammel da han ble funnet. Han veide 545 gram påfølgende dag, og 630 gram 4 dager senere. Han spiste med god apetitt da han kom til oss, men var ikke utsultet. Dette, og det at han ikke hadde flått, og at han var skeptisk, men ikke skrekkslagen av å se mennesker, tilsier at den nydelige lille tassen ikke ble født ute. En så liten kattunge kunne ikke ha kommet seg dit selv. Høyst sannsynlig hadde han altså blitt dumpet, forholdsvis kort tid før damen stoppet der.
Hun søkte så godt hun kunne etter både eventuelle søsken og en mamma både samme kveld og dagen etter, uten hell. På tirsdag møtte hun oss på stedet også. Vi fant ingen spor etter flere. Hvis han ble dumpet sammen med flere, kunne ikke de andre ha klart seg, for de ville ha holdt sammen. Det var vi overbeviste om.
Men – flere uker etterpå fikk vi melding fra fostermor: «Ligner ikke denne katten veldig på Lucky?» Hun hadde sett et bilde FOD hadde lagt ut av sin nye kattunge, som de hadde kalt Krekling. Vi var helt enige med henne, og ringte FOD.
Alt stemte. Funnsted, alder, kattenes tilstand da de ble funnet. Krekling MÅTTE være broren til Lucky. Krekling bar preg av å ha vært overlatt til seg selv omtrent akkurat så lenge som Lucky hadde vært hos oss. Hvor han var da vi lette, og hvordan han har klart seg på det stedet, er et mysterium.
Heldigvis ble Krekling også funnet, og fikk komme inn i varmen. Men det røsker i hjertet å tenke på at det sannsynligvis kan ha vært enda flere også, som ikke klarte seg.
Fantasien strekker rett og slett ikke til når det gjelder å prøve å forstå hva som foregår inne i hodene på de menneskene som syns det er greit å kvitte seg med levende vesener ved å dumpe dem.
Tilbake til Lucky Langhale. Vi takker alle gode makter for damens behov for å stoppe for å ta seg en røyk akkurat der og da! Det reddet nemlig livet hans.
Han brukte ca 2 sekunder på å sjarmere menneskene i fosterhjemmet sitt helt i senk. Storesøster Luna Lurifax og stemor Twilight startet med å være litt i tvil – men de kom fort på glid, og Lucky Langhale fikk akkurat den flokken han trengte for å lære seg alle de viktige kattetingene han trengte å lære fra artsfrender.
Lucky trivdes og vokste akkurat som han skulle. Det kunne dessuten se ut som om han fant håndboka «Hvordan posere pent», som forgjengeren Jonas la igjen i fosterhjemmet da han flyttet til sitt for-alltid-hjem.
Etter 2 måneder hos oss ble Lucky klar for sitt eget drømmehjem, og i februar 2022 fikk han det.
Skal tro hvordan de hadde reagert, de som dumpet bittelille, forsvarsløse Lucky – og broren hans Krekling, og kanskje enda flere søsken – mellom E6 og Årungen, en sen kveld i september, hvis de hadde fått vite hvilken fantastisk personlighet han er, hvor vakker han er, og hvor innmari høyt elsket han er av familien sin, fosterfamilien sin, og vi andre heldige tobeinte i Nesoddkatten som fikk gleden av å bli kjent med ham?
Det burde ha lugget kraftig i hjerterota deres i alle fall. I realiteten satte de vår lille skatt ut for å dø – men heldigvis ble han funnet før det var for sent. Det er det ikke alle som blir. Og det er helt hjerteskjærende.
