Da vi tok Teddy i felle, hadde vi heldigvis mulighet til å dra rett til vet’en med ham, for han var ordentlig redd. Når han så var ferdig helsesjekket, kastrert, vaksinert, ormekuret og chip’et gikk turen til fosterhjemmet. Der ble han installert i et stort og delvis tildekket hundebur, som vi pleier å gjøre med de reddeste kattene. Det høres kanskje rart ut, men etter at den første panikken har lagt seg, føles en egen «hule» som regel tryggere for dem enn å ha tilgang til et helt rom.
Teddy startet med å klatre veggene inni buret, bokstavelig talt, for å prøve å kjempe seg ut så godt han kunne. Vi satt ved siden av og snakket lavt og rolig – men da han endelig roet seg, var det likevel mest pga utmattelse.
Det er smått utrolig at det ikke er lenger siden enn 11. august. I dag er nemlig Teddy tidenes kosegutt, og ordentlig leken. Dessverre for alle potensielle friere, så ligger det an til at han blir adoptert av fosterhjemmet sitt. Vi vil bare ha litt mer erfaring i at det fortsetter å gå fint mellom ham og husets egen katt, før vi konkluderer helt.
Men – for dere som ønsker en ny katt inn i familien, så har vi flere, og like fine puser som Teddy som søker nye hjem! Se bare her:
Før vi lar Teddy overbringe dagens søndagshilsen, vil vi understreke – så tydelig vi kan – at det er en usedvanlig dårlig ide å gi levende dyr som presang:
IKKE GJØR DET! IKKE GI LEVENDE DYR SOM PRESANG!
Å ønske et dyr velkommen inn i familien skal være en godt gjennomtenkt avgjørelse av voksne mennesker som er beredt til å ta ansvar for dyret i hele dets levetid. Når det gjelder katter, så er det ikke uvanlig at de blir 15-20 år gamle.
Nå, over til Teddy 
