Søndag 31.08.25

Dette fine bildet av elskede Blesen glemte vi å ta med forrige søndag, og da måtte det selvsagt få bli med i dag i stedet.

Først en stor takk!

I forbindelse med et besøk på klinikken i forgårs, spurte vi pent om vi ev kunne få utsettelse på en forholdsvis stor regning som forfaller på tirsdag. Regningen er på rett under 9.000 kroner og er for «full pakke» (helsesjekk, kastrering, vaksine, chip og øretatovering) til både Hetti, Letti og Netti. Det kunne vi heldigvis. Det kommer Grasrotmidler i løpet av en ukes tid, og da går det bra, selv om kattekontoen skulle være tom på tirsdag.

I denne forbindelse vil vi si tusen hjertelig takk til dere som er Kattehjelpere, Grasrotgivere eller støtter oss med sporadiske donasjoner! Dere er helt fantastiske. Som dere skjønner klarer vi oss ikke uten dere, og håper dere blir enda flere. Til dere nye som kanskje vil bidra med litt – dere finner oppskrift på mulighetene nederst i innlegget.

E’ene & K’ene

Bare et par dager etter at kjæreste Blesen forlot oss, flyttet vi E’ene; Ember og Embla, inn til K’ene; Kokos, Koksi og Kakao. Motivasjonen for dette var at Kakao må få slippe å bli igjen helt alene når Kokos og Koksi flytter ut til sin nye familie om ikke så lenge.

E’ene er del av en gjeng på fem som vi tok i mot fra en annen organisasjon i mars. Ember og Embla har bodd i hybelen på kattehuset siden i sommer, så det passet egentlig veldig fint for dem å få flytte inn til K’ene nå. De startet i «restaurantburet» som står oppå bordet i denne avdelingen, og særlig Kokos og Koksi var ekstremt nysgjerrige på hvem som befant seg inni der. Siden det ikke var tegn til aggresjon, åpnet vi porten allerede på søndag, og håpet på det beste.

Veldig spennende å prøve å finne ut av hvem det er som er inni dette buret, mener Koksi.

Etter mye fintenking, våger endelig Ember seg så vidt utenfor buret. Kokos ligger nedenfor og lurer på hvor lang tid hun egentlig har tenkt å bruke.

Det ville jo vært om alle ble bestiser på null komma svisj. Sånn ble det ikke, men vi mener likevel vi fikk kanskje – det tredje beste? Det er fremdeles ingen tegn til aggresjon, men litt høflig avstand. K’ene har virket noe avmålt til at det plutselig er to nye jenter som virker å ha flyttet inn, men det ser ut til at de begynner å bli mer komfortable med hverandre nå.

E’ene på sin side virker veldig godt fornøyd, og selv om de fremdeles er uhåndterbare, og gjemmer seg på dagtid, smiler de så skribenthjertet smelter når de endelig står opp i kveldinga. Det ser også ut til at de kunne tenke seg å prøve konseptet kos etter hvert. De følger i alle fall veldig godt med når de ser Esme og de andre kosemosekattene kroe seg på fanget. Vi har godt håp.

Mikki

Vi glemte jo helt å ønske Mikki lykke til forrige søndag, men det går visst veldig bra likevel. Han startet på et soverom, så det ikke skulle være så altfor mye nytt å ta inn med en gang, men allerede etter få dager viste han sin nye familie at han gjerne ville inspisere resten av huset – så det fikk han.

Hell og lykke og alt godt for resten av livet, Mikki! Vi tror virkelig det er drømmehjemmet ditt du har kommet til nå!

Houdini

Vi hadde ikke trodd at denne redde karen skulle bli såpass husvarm og tillitsfull såpass raskt. Fremdeles er buret den trygge basen, men nå står burdøra åpen hele tiden, og vår helt tilbringer stadig mer tid ute i stua. Videoer nederst på denne siden.

Nesoddkatten 10 år

Gjennom alle våre år har vi av og til fått henvendelser fra folk som lurer på om de kan få komme og hilse på kattene. Noen av dem vil bare kose med dem, mens andre vil adoptere, og ser for seg at de kan komme og hilse på mange fine puser, og få med seg den de får best kontakt med hjem. Andre igjen tilbyr seg å hjelpe til med sosialisering eller stell, og vi har også fått spørsmål om vi har mulighet for arbeidstrening.

Dessverre må vi si nei til alt dette – fordi samtlige av våre ca 65 katter bor i private fosterhjem. Vi har riktignok et knøttlite kattehus i form av en ombygd campingvogn, men den står 4 m fra skribenthuset, og har verken eget bad eller kjøkken. I praksis bor altså de kattene som til enhver tid bor der, i fosterhjem hos meg.

I tre av fosterhjemmene våre; «Sølvistan», kolonien og skribenthuset bor det en god håndfull katter, men felles for mange av dem er at de er uhåndterbare – og i hvertfall for andre enn de menneskene de kjenner godt og omgås til daglig. Når vi får besøk blir gjestene derfor ofte overrasket over at det ikke er en eneste katt å se…

Nesten helt siden vi startet virksomheten har vi ønsket oss et skikkelig kattehus med god kapasitet. Det ville gjort veldig mange ting veldig mye enklere. En dag klarer vi det også! Men enn så lenge må vi basere alt på private fosterhjem.

Det betyr selvsagt ikke at vi ikke har katter til adopsjon, snarere tvert imot. Vi har en hel del, flere enn de som ligger på hjemmesiden vår også, fordi vi ikke har hatt tid til å oppdatere den på ganske lenge. Derfor håper vi at alle dere som går i tanker om å ønske en ny pus velkommen inn i familien, vil lese her om hvordan vi gjør det, og så ta kontakt med oss.

Og så vil vi igjen linke spesielt til nydelige Simone, som så veldig gjerne skulle funnet drømmehjemmet sitt veldig snart!

Tusen takk igjen til alle som støtter oss, som kommer til å støtte oss og som hjelper oss å dele, særlig kontaktannonsen til Simone.

God søndagskveld.