Søndag 28.06.25

Til minne om Ole-Christian

Wenche Lembourn, kattekortkunstneren vår, har stått for enormt mye inntekt til Nesoddkatten opp igjennom årene. Vi skulle så inderlig gjerne ønsket at hun ikke hadde hatt grunnlag for det hun nylig bidro med. Hun ba nemlig om bidrag til oss heller enn blomster da hennes høyt elskede Ole døde for tre uker siden i dag. Han ble bisatt 20. juni, på fødselsdagen sin. Han ville blitt 62 år.

Ole var, i likhet med Wenche, veldig glad i dyr og særlig katter. Det er Fiola, en av deres egne «pusefiller», han har på armen på bildet. Da hun gikk seg bort for noen år siden, og omsider kom til rette etter lang og iherdig innsats på mange plan, var det typisk nok Ole som klarte å lokke den engstelige pusejenta til seg igjen.

Vi er dypt rørt og takknemlig over at du tenkte på oss i en så tung stund, kjære Wenche, og vi sender våre aller varmeste tanker til deg og familien din i sorgen dere står i.

Til sammen 22 givere har gitt 9.000 kroner, til minne om Ole. Tusen takk til hver og en av dere. Det betyr mye for oss.

Vi lyser fred over Ole-Christian Lembourns minne.

De gode kattene våre

Som mange av dere vet, er veldig mange av kattene våre ikke spesielt glade i folk når vi først møter dem. Det har de også all mulig grunn til – enkelte av dem har bare opplevd folk som behandler dem dårlig, mens andre aldri har kjent folk. Hjemløse og ville dyr er nødt til å være kontinuerlig på vakt hvis de skal ha håp om å overleve.

Heldigvis går det fint å sosialisere disse kattene, men for en del av dem er prosessen enormt lang, og da mener vi mange måneder og av og til år. Så lenge kattene har det bra mens denne prosessen pågår, er det helt greit for oss. Det kan imidlertid by på utfordringer.

I Sølvistan, vårt største fosterhjem, bor det tre uhåndterbare katter, som også er frittgående. De har det aldeles strålende og elsker hagen sin. Det eneste som egentlig er en utfordring, er hvis en av disse må en tur til vet’en. Det går liksom ikke an å bare «puse på den», for så å løfte den inni transportburet.

Det ble derfor nærmest euforisk stemning da Den Store Planen virket: Fostermor Sølvi klarte faktisk å sjonglere en god gjeng nysgjerrigkatter unna så en Bonqat-salig Wasabi omsider lot seg lokke av churuen innerst i transportburet, som ble skjøvet nærmere og nærmere ham, en liten centimeter ad gangen. Det hører med til historien at dette foregikk ute i hagen, komplett med en munter og høylytt hilsen fra en forbipasserende nabo som ikke ante hvilken stille dramatikk som var i ferd med å utspille seg bak hekken, og som tilropet hennes fort kunne spolert. (For ev uinnvidde, så er Bonqat et beroligende middel og Churu helt uimotståelig godis.)

Hvilken fryd da Wasabi endelig var i boks, bokstavelig talt! Han kom seg til vet’en, og fikk både helsesjekk, vaksine, ormekur og ikke minst pelsstell, alt sammen under god sedering. Han hadde nemlig opparbeidet seg et lite fjell av tover bakerst på ryggen, som nå heldigvis er historie. (Han har for øvrig spilt inn en liten takkevideo som ligger i kommentarene, sammen med et møtereferat fra et annet fosterhjem.)

Vi har adoptert ut veldig mange katter i årenes løp, og – så vidt vi vet, i alle fall – har langt de fleste av dem fått veldig gode hjem. Dessverre har det vist seg at vi også har bommet noen få ganger, uten at det er aktuelt å gå nærmere inn på disse enkelttilfellene her. Det viktigste er at vi har tatt lærdom av det, og blitt flinkere til å stille de viktige spørsmålene, forhåpentligvis på en måte som ikke er helt «inkvisisjonen». Det er heldigvis veldig lenge siden sist vi bommet nå – og da mener vi flere år – men igjen, så vidt vi vet. Vi krever ikke oppdateringer fra de som har adoptert, men jammen blir vi glade når vi får det!

I går fikk vi en hilsen fra Odin, som – fra å være kastet i grøfta i Spania, via en snill nordkvinne som fikk ham lovlig til Norge, via et hjem i Oslo som måtte kaste inn håndkledet, via et opphold på noen måneder hos oss – til slutt gjorde sørlending av seg. Vi videresendte så klart sporenstreks til det gamle fosterhjemmet hans, som ble varme i hjertene. Det tror vi dere også blir når dere ser de fine bildene av Odin Odelskatt.

Husk å ikke etterlate verken folk eller dyr i parkerte biler i varmen! Og ha gjerne vann stående i hagen til forbipasserende dyr.

God søndagskveld, og hold dere fast så dere ikke blåser bort.