Hvil i fred og frihet, kjære Gjespus 
Tung uke
Dette har vært en usedvanlig tung uke.
Vi måtte hjelpe kjæreste Gjespus, som har vært hos oss i 8 år, ut av livet på tirsdag. Fredag kveld måtte vi gjøre det samme for den stakkars pusen vi tok inn bare timer før.
Gjespus
Gjespus var på årlig helsesjekk og vaksine i begynnelsen av april. Han var en ordentlig snill gutt, men ganske sky overfor folk han ikke kjente. Derfor var det skummelt å være hos veterinæren. Og derfor var veterinæren ekstra forsiktig da hun undersøkte. Hun fikk lytte og kjenne på ham. Hun fikk også åpne munnen hans så vidt det var. Det var nok til å se at han i alle fall trengte tannrens. Da bestemte vi oss for å vente med blodprøven til han skulle tilbake for tennene, og dermed være sedert.
På vei tilbake til veterinæren på tirsdag var Gjespus helt rolig. Etter å ha levert ham, kjørte jeg av gårde for å gjøre noen ærend mens jeg ventet. Telefonen ringte etter bare en snau time. Veterinæren hadde verst tenkelig beskjed. Gjespus hadde en stor tumor innerst i munnen. Det væsket fra tennene. Det beste vi kunne gjøre for ham, var å la ham få slippe å våkne igjen. 
Det er vondt for oss alle når vi må la en pus forlate oss, og aller verst er det selvsagt for den eller de nærmeste. Gjespus’ fostermor er aldeles knust over å ha mistet ham, og i sjokk. Hun ante ikke at det sto så ille til i munnen. Og jeg fikk heller ikke tak i henne før vi måtte sette den endelige sprøyta. Det ville vært hjerterått mot en sedert Gjespus å vekke ham opp igjen, og dermed utsette ham for mer frykt og smerte.
Men det er også hjerterått å miste sin beste venn i livet på så brutalt vis, og vi føler så inderlig med fostermor.
Da vi fikk vite om Gjespus første gang, var det en annen familie som hadde fanget inn den sky, umerkede og ukastrerte katten. Vi ga ham «full pakke» og tannstellet han trengte da, og lot ham bli i fosterhjem hos dem som hadde tatt ham inn. Så stakk han av, og ble borte veldig lenge. Vi hadde vel egentlig gitt opp å se ham igjen. Men så viste det seg, etter flere måneder, at han hadde gått tilbake til der han hadde hengt rundt tidligere – altså hos sin nåværende fostermor. Hun var mennesket hans. Det var med henne Gjespus ønsket å være, og da ble det selvsagt sånn.
Hvil i fred og frihet, kjære Gjespus
Ukjent venn
Det er relativt stor aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet. Mange av postene handler om katter som folk lurer på hvor hører hjemme. Det blir ofte oppklart ganske raskt og alt er vel. Av og til er det ingen som melder seg. Hvis den aktuelle katten virker å trenge hjelp, hjelper vi den hvis vi har kapasitet. Hvis vi ikke har kapasitet, prøver vi å finne noen som har.
Katten det ble postet om på fredag, var både veldig tynn, skitten og med store pelstover innerst mot huden. Vi fant heldigvis et fosterhjem som kunne ta den i mot om ettermiddagen, og planla å ta den med til fastvet’en vår dagen etter. Men den drakk enormt mye vann, og hadde ikke vært der veldig lenge før urinen bare begynte å renne ut av den. Det var åpenbart at dette ikke kunne vente. Den måtte til NMBU omgående.
På NMBU anslo de, på bakgrunn av tennene, at pusen var gammel, kanskje 15 år +/-. Den hadde nyresvikt, feber, høy puls og pustet tungt og sakte. Det syns ikke egentlig på bildene, men pelstovene innerst mot huden var som et sammenhengde panser. Pus var også skitten og gjorde ingen tegn til å ville vaske seg. Igjen var det beste vi kunne gjøre for den gamle pusen å la den få avslutte livet.
Vi avliver aldri en katt uten å ha gitt den et navn. Så også denne. Når vi likevel refererer til den som «ukjent venn» her, er det av hensyn til en eventuell eier som måtte se det. Pusen var nemlig veldig snill og kjærlig, så den må ha hatt et godt hjem en gang. Og om den hadde det nå også, vet man jo aldri hva det skyldes at en katt ikke er godt ivaretatt, før man får førstehåndskjennskap til situasjonen.
Vi er i alle fall takknemlige for at vi hadde mulighet til å hjelpe. Den overdrevne drikkingen og tissingen startet ikke før etter at den kom i fosterhjemmet vårt. Vi håper inderlig nyresvikten var så akutt som det virket, og at den ikke hadde hatt det vondt lenge.
Hvis en ev eier ser dette, er du velkommen til å ta kontakt. Vi har gitt pusen din en grav det ikke er vanskelig å komme til.
Hvil i fred og frihet, kjære ukjente venn
Neste uke håper vi at vi har langt mindre sørgelige ting å skrive om. God søndagskveld.
