Josefine har funnet seg samme favorittplass som Gustav, som bodde der før.
Rev på Nesodden
Det har handlet litt om rev på Nesoddkatten – savnet og funnet i det siste. Jeg tok ned et innlegg for et par dager siden, men repostet det som bilde, ledsaget av en kommentar fra meg. https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/?ref=share_group_link
Mer om dette etter noen linjer om hhv Josefine og Mir Alfred.
Josefine
Denne fine jenta kom til oss 11 oktober i fjor. Før det hadde det ligget etterlysninger etter eieren hennes i ulike grupper i noen uker, uten respons. Ingen eier har meldt seg siden oktober heller. På tirsdag flyttet Josefine til et nytt fosterhjem, som har intensjon om å adoptere henne, om alle involverte trives med hverandre.
Så langt går det strålende! Hun var litt urolig den første natta, men så har hun slått seg veldig fint til ro, og allerede begynt å finne seg favorittsteder.
Josefine var radmager da vi tok henne inn, men takket være et skikkelig strengt matregime i det første fosterhjemmet – bittesmå porsjoner flere ganger om dagen – er hun i kjempefint hold i dag. Likevel er hun temmelig matfiksert, og vil alltid ha mer. Dette er ikke uvanlig for dyr som har vært vant til å mangle mat. Det skal bli spennende å se om hun en dag skjønner at hun kan slappe av mht å finne mat, at hun bor med gode folk, som alltid vil sørge for at hun har det hun trenger. Aller siste rapport sier at det kan se ut som om dette kanskje er på glid.
Mir Alfred
Juhuu, Mir Alfred responderte akkurat som vi håpet på Bonqaten han fikk tidlig den morgenen han skulle til vet’en for sjekk. Det var ikke noe problem å få ham i bur, og det var heller ingen douhell underveis. Og for å toppe det hele, var han dønn i orden, unntatt en svak suselyd på hjertet, som det ikke er grunn til å være redd for. I alle fall ikke foreløpig. Vi bare følger med. M. Alfred er langt fra den eneste katten som har det.
Men nå begynner han å bli lei av å bare være inne. Ikke desto mindre må han være tålmodig litt til. Det er nemlig noen praktiske, men helt udramatiske, hindere mht å få omregistrert chipen hans på oss. Vi tror det vil være i orden i løpet av kommende uke, og da skal den 13-årige gromgutten få inspisere sitt nye uteområde.
Om rev og katt
Jeg vil innlede denne delen med å si at alle som er så uheldige å miste sine elskede katter, enten det er til biler, rovdyr, sykdom eller annet, har vår dypeste medfølelse. Det er fryktelig vondt uansett. Om det skjer på brutalt vis er det selvsagt enda mer hjerteskjærende enn om en gammel pus som har levd et godt liv blir hjulpet ut av det på kjærlig vis. 
Vi bestrider ikke at rev kan tenkes å ta katter. Vi bestrider heller ikke muligheten for at samme rev kan ha tatt mer enn en katt i Bjørnemyrområdet.
Grunnen til at jeg tok ned innlegget på Nesoddkatten – savnet og funnet, var at det kunne leses som om det er et faktum at et revepar i området har spesialisert seg på å jakte katter, og at det sannsynligvis er etterlevningene av de aller fleste av et tjuetalls katter som er forsvunnet fra området siden mars i fjor.
Sannsynligheten for at dette er riktig er liten. Jeg startet med å stille spørsmål til ChatGPT, deretter til etologen Bjarne Braastad og zoologen Petter Bøckman for å se om de var noenlunde på linje med KI om dette. De sier omtrent det samme, alle tre. Dette er hovedtrekkene i svarene:
Det er sjelden rev tar katter, fordi rev og katt er jevnbyrdige jegere. Som regel unngår de hverandre. Hvis reven tar katt er det som regel små kattunger eller svekkede voksne katter. En stor katt kan også ta en revunge eller skadet voksen rev.
Reven er altetende, inkludert åtsler. Trafikkdrepte katter kan være fristende mat.
Det er sjelden rev tar med seg levninger til hiet, men det kan skje hvis de har unger.
Hvis det faktisk er katteknokler som er funnet i hiet – det kan være vanskelig å identifisere presist – så er det mest sannsynlige at de er fra ihjelkjørte katter.
Innlegget på savnet og funnet konkluderte med en oppfordring om å holde kattene inn når det blir mørkt, om natten og om morgenen. Det er uansett en GOD IDÉ, for alle dem som har mulighet til det. De fleste rovdyr jakter om natten. Det er også langt vanskeligere for en bilist å se en katt når det er mørkt, enn i dagslys.
Imidlertid er det ikke alle som har mulighet til å holde pus inne. Det kan være flere og helt legitime grunner til dette. Til dem har jeg lyst til å gjenta noe jeg har sagt før: det er risikosport å ha katt. Livet i seg selv er risikosport. Man kan ikke gardere seg mot absolutt alt hvis man skal ha et godt liv, og det gjelder for både katter og folk. Man kan bare vurdere risiko / livskvalitet så godt som mulig, egentlig, og så håpe på det beste.
Tilbake til utgangspunktet, at jeg tok ned innlegget. Antagelser er, uansett hvor overbevist man er, ikke bevis. Det kommer sjelden noe godt ut av å trekke forhastede konklusjoner. I verste fall kan det få riktig leie konsekvenser, og det skal ikke Nesoddkatten bidra til. Hva om noen sluttet å lete etter den innesperrede katten sin fordi de regnet med at den hadde blitt revemat?
God søndagskveld.
