Stine og Haldis i vask- og pakk bort fasen. Esme følger med fra bak bålpanna.
Dugnaden er i gang!
Kombinasjonen av veldig mange ulike ting, for liten tid, for lite lagringsplass, for mye å gjøre og et skribentskrog som ikke virker noe særlig ganske ofte blir mye kaos. Riktignok ble det en løsning på det med lagringsplass i fjor, men en av fem holder jo ikke. Så da Stine – venn, kollega og stor fan av Nesoddkatten – proklamerte dugnad for en stund siden, føltes det som å vinne i lotto.
Dugnaden består av mange deler. Første del var i starten av juni, og besto av befaring, kartlegging av omfanget, utarbeidelse av strategi og litt ymse småplukk. Andre del foregikk i dag, og handlet om mat- og vannskåler.
Vi er jo så heldige at vi får en del utstyr av folk. Noe av det trengs med en gang hos et eller annet fosterhjem, mens annet blir lagret en stund først. Når «systemet» hittil har vært å sette fra seg ting på det første og beste ledige stedet, blir det fort kaos. Derfor besto dagens dugnad i å først lete opp alt sammen, deretter samle det på ett sted, sortere, vaske det som trengte å vaskes for så å pakke det bort i oversiktlige plastkasser. To iherdige damer jobbet godt i 4 timer før jobben var gjort, hvilket sier litt om omfanget.
Neste gang noen trenger mat- og vannskåler skal bli en sann fryd: i stedet for å måtte rote rundt og prøve huske hvor ditt eller datt ble satt, blir det bare å gå rett til der alt er samlet, se de ulike variantene vi har med en gang, og plukke det som trengs. Lykken er orden! Det kjennes virkelig som et par svære steiner er løftet av det slitne skribentskroget. Tusen takk Stine og Haldis!
Et lykkelig kattehjem
I Sølvistan, det største fosterhjemmet vårt, har det skjedd en del i det siste. Ikke i den forstand at noen har flyttet inn eller ut, men i at en del av beboerne har fått utvidet territoriet sitt. Det er nemlig ett katterom i hver etasje. Familien Mia har bodd på rommet i første etasje, og familien Doris på rommet i andre. De frittgående; «onklene på loftet» (Gråpus, Mattis og Wasabi) samt Una, Nomi og Busteknøttet Miraculix bor, som navnet indikerer, i hele huset, og med uterettigheter.
I løpet av de siste ukene har familien Mia, gradvis, fått tilgang til hele huset. Mia og Mikki har også fått uterettigheter, mens Mio og Melvin må vente litt til på det.
Doris har også fått tilgang på hele huset, inkl uterettigheter, mens døtrene hennes, Hetti, Letti og Netti må vente litt. De får imidlertid ganske så hyppige besøk av Melvin. Akkurat som Busteknøttet Miraculix kom inn til Melvin og Mio og ble en kjær onkel for dem, er Melvin nå det samme for småjentene H,L & N. Det er riktig så rørende å se. Det ligger en videosnutt eller to i kommentarene.
Med så mange katter under samme tak – riktignok et ganske stort tak – er det viktig å ta nye friheter i porsjoner, så de rekker å finne ut av det. Heldigvis ser det ut til å gå riktig fint.
I alle de årene vi har eksistert, har vi kunnet holde på ene og alene fordi dere som støtter oss gjør nettopp det. Det er ingenting som tyder på at dette kommer til å forandre seg med det første heller.
Tusen, tusen takk til alle dere som er trofaste Kattehjelpere og Grasrotgivere og faste eller sporadiske givere av penger, mat eller utstyr! Bidragene deres redder liv, og sørger for at de vi har tatt inn kan få ha gode liv så lenge de lever. Mange adopteres ut til gode hjem – og vi er nøye på hvem som får dem. Men mange forblir hos oss, av ulike grunner. For øyeblikket har vi drøyt 60 katter boende i våre fosterhjem. Det koster mye å stelle godt for så mange. Det er bare takket være dere som støtter oss at vi kan gjøre det!
Tusen takk til hver og en i sær!
God søndagskveld!
