Elskede Esme
Hun skulle ligget på kjøkkenbordet nå.
Eller i kattesenga ved peisen, eller i den bak godstolen. Eller i senga på soverommet eller i fanget – men hun ligger ingen av de stedene, hun ligger i kjelleren, i transportburet, nygredd, mellom to kjøkkenhåndklær i 100% bomull, og skal begraves i morgen.
Esme, dokka til mamma, som måtte hjelpes ut av livet i dag, før sykdommen spiste henne opp, den sykdommen som ikke varslet sin ankomst før det var altfor sent.
Elskede Esme!!!!
Det er stille her.
Veldig tomt. Utvendig og innvendig.
Helt tomt.
Esmeralda
Det første her ble skrevet mandag kveld, da jeg endelig var hjemme igjen etter en lang og vond dag som startet med at jeg måtte la kjæreste Esme forlate livet.
Det hadde slått meg bare halvannen uke før at hun hadde blitt veldig tynn, og deretter gikk det få dager før jeg la merke til at hun begynte å bli smertepreget og ikke helt fant roen. I samråd med vet. fikk hun smertestillende gjennom helgen, og etterhvert som dagene og timene gikk, innså jeg at dette faktisk var slutten.
Min fine jente kom til meg sommeren 2016, bare noen dager etter at Petra og familien hennes flyttet inn. Esme ble funnet rekende rundt på Heer; radmager, full av flått og med tovete pels og en uregistrert chip. Alderen hennes ble anslått til å være ca 4-5 år. Vi søkte etter eier et helt år uten hell, før jeg formelt adopterte henne.
Esme var den ubestridte dronningen, uansett hvilke andre katter som flyttet inn og ut av den brokete flokken som til enhver tid bor hos meg. Hadde det vært opp til henne, hadde det nok bare vært oss to. Det var det jo langt i fra, men hun fikk det til å funke likevel, siden ingen turte å utfordre den store, majestetiske damen.
Hun var hengiven som få, og samtidig en ordentlig diva. Hun ga tydelig uttrykk for hva hun ville og ikke ville. Hvis hun syns noe begynte å haste, satte hun seg foran meg og stirret, for så å åpne den svære munnen sin på vidt gap og mjaue ett, høyt mjau. Det høres sikkert helt merkelig ut, men Esme hadde veldig god diksjon.
Aldri mer skal hun henge, god-malende, over skulderen min. Aldri mer skal hun sove på armen under dyna, aldri mer bane seg vei helt opp i ansiktet mitt når jeg sitter i senga for å våkne om morgenen. Det er mange «aldri mer». Det er vondt.
Hos vet’en mandag morgen viste det seg at Esme hadde en stor svulst i buken. Den må ha eskalert raskt. Det eneste kjærlige var å la henne forlate oss. Jeg så i øynene hennes at hun var klar. Det gikk stille og rolig for seg, og vi var sammen til det siste.
Hvil deg nå, elskede Esmeralda, i fred og glede. Du bor i hjertet mitt for alltid.
Bildegalleri Esme
Kalender
Siden livet faktisk går videre, er det en glede å kunne fortelle at vi har en kalender klar også i år. Det var ikke gitt at vi skulle få det til, siden vår fantastiske fotograf fra de to første årene ikke lenger hadde mulighet – men så klarte vi det likevel.
Vi syns årets «kjøkkenbord»produksjon ble riktig så fin, om vi skal si det selv. Bildene er av et utvalg nåværende og tidligere Nesoddkatter, og det er fosterforeldrene og adoptivforeldrene deres som har tatt dem. Nå håper vi dere også vil like og kjøpe Nesoddkatten 2026 kalenderen! Dere finner den både i Tangen Dyrebutikk, Fagerstrand Dyrebutikk og i nettbutikken vår. Tusen takk til June, sjefen i dyrebutikkene, for at du spleiser på utgiftene til trykk med oss!
Katter som er savnet
På ett av innleggene på Nesoddkatten – savnet og funnet har det vært litt diskusjon nylig om det kan være rovdyr som kan ha tatt en del av kattene som har vært savnet det siste halve året. Vi har også blitt kontaktet av noen som er redde for kattene sine.
Vår oppfatning er egentlig ganske enkel. Hvis man ikke har konkrete bevis på hva som har skjedd, kan man ikke vite sikkert. Man kan anta, frykte, «legge sammen to og to», men det kan uansett aldri bli annet enn spekulasjon.
Det er rovdyr på Nesodden, men det er langt flere biler. Det hender at et rovdyr tar en katt, men det er langt oftere at en bil gjør det. Uansett er det hjerteskjærende for eieren. Av og til blir katter borte uten at man vet hva som har skjedd. Det er hjerteskjærende det også, ofte over enda lenger tid.
Hvis det fungerer bra for både katten og familien dens kan det være en ekstra forsikring å holde pus inne om nettene. Men hvis det ikke fungerer, har vi lyst til å minne om at livet i seg selv er risikosport – og at som regel går det heldigvis bra. Vi skrev også om dette i søndagsposten vår 20 juni 2021, der vi bl a viser at for hver katt som er savnet, er det i snitt 153 katter i samme område som IKKE er borte. Heldigvis.
Til dere som savner katten deres nå – ikke gi opp håpet! Forsøk å «puste med magen» selv om det ikke er lett. Og følg definitivt de gode leterådene til Sommerkatten, som dere finner ved å klikke dere videre her:
