Mir Alfred 
blir stadig tryggere i sitt nye hjem.
Stor dag
I dag har det vært en stor dag for både Josefine og søstrene sisters, eller Netti og Letti som de egentlig heter. De har nemlig fått besøk alle sammen, av en snill dame som har vært fostermor for oss tidligere. Om hun skal bli fostermor igjen, eller adoptere, eller hvilke(n) katt(er) det blir, det vet vi ikke. Det er nemlig enda en katt som kan være aktuell også, men han har vi ikke fått tak i ennå. Vi kommer tilbake til saken.
Mir Alfred
Vi presenterte så vidt våre fine, nye gutt for dere forrige søndag, og er glade for å kunne melde om at han blir stadig mer husvarm i sitt nye hjem. Sofaen, for eksempel, har blitt inntatt gradvis: Først ville han ikke oppi den. Så ville han oppi, men godt inni den enden som ikke fostermor liker å sitte i. Men i går ville ham jammen åle seg forsiktig bort til henne også, til han kunne legge seg over beinet hennes og sovne. Sånt blir man faktisk ganske varm i hjertet av.
På torsdag skal han til vet’en, bare for helsesjekk og vaksine. Vi håper i alle fall at han skal det, for han syns ikke noe særlig om verken å være i transportbur eller kjøre bil. Fostermor er imidlertid beredt; bevæpnet med både Bonqat (beroligende for katter), en god plan og positiv innstilling. Hvis dere som følger oss kan bidra med å krysse fingrene alt dere kan, bør det være håp. Fasiten kommer i denne spalten neste søndag.
Nedetid
Det er tittelen på den lille videosnutten vi fikk tilsendt fra Sølvistan i går, og som ligger nedenfor. Da fostermor kom opp på soverommet med intensjon om å rydde og ordne litt, måtte hun jo bare skrinlegge det prosjektet. Man forstyrrer da ikke katter som er ivrig opptatt med skjønnhetssøvnen sin – det sku’ tatt seg ut!
Nedetid er i det hele tatt et godt stikkord om dagen, i mer enn ett fosterhjem. Mange av kattene syns det er ganske teit med vinter, og felles for de fleste av dem er at de prøver å sove den bort, så mye som mulig. Og krangle litt med samboerne sine innimellom. Til alt hell blir det ikke de alvorligste disputtene.
Nedetid. Når freden har senket seg, kan rot være rot. Sånn er det bare, i Sølvistan og alle andre steder med katter og folk med god forstand.
Ryddetid
Det er det vel egentlig aldri i skribenthuset, som, i likhet med Sølvistan, er blant de tre største fosterhjemmene våre. Men så er vi altså så heldige å ha Stine, kombinert musikkollega og venn som liker å ta i et tak for Nesoddkatten når hun kan.
I går meldte hun sin ankomst og svingte opp en real ryddesjau som involverte både katteboden, grønneboden og kjelleren, mens jeg, altså skribenten, kunne fortsette på min lange liste over ting som helst burde vært løst i går. Det føltes nesten som å vinne i lotto!
Vi har en del reisebur og andre ting nå, som funker fint for trygge katter, men ikke så godt for mange av våre, som jo ofte er den på den engstelige sida. Det skulle ikke forundre oss om vi prøver oss på et lite garasjesalg utpå vårparten en gang.
Mot lysere tider
Det blir visst litt på den korte sida i dag også. På tross av den fine dagen i går, er jeg i utgangspunktet temmelig sur og lei fordi bilen er gåen. Dette gir nokså store utfordringer i daglig drift av både meg selv, den betalte jobben og den ubetalte, når jeg altså har vært så lur å bosette meg godt ute på landet der bussen går en gang i timen – i to avgrensede perioder av døgnet.
Akk ja, sånn går no’ dagan. Det går i alle fall mot lysere dager, og jeg håper intenst at bilen kan repareres, så jeg slipper å kjøpe ny. God søndagskveld, uansett hvilket transportmiddel dere bruker.
PS 1 – pass på pus i kula!
PS 2 – vi har fremdeles fine kalendere!
I dyrebutikkene på Nesodden, eller her:
