Simone i veldig avslappet positur på sofaen.
Gratulerer alle svarte katter
Gratulerer med dagen til alle svarte katter! I dag, 17 august, er det nemlig Black Cat Appreciation Day! Dagen ble startet i USA av Wayne H. Morris til minne om hans bestefar og bestefarens svarte katt “Sinbad”. Formålet er å feire svarte katter, motvirke overtro knyttet til uflaks, og øke bevisstheten om at svarte katter ofte har vanskeligere for å bli adoptert enn andre katter, veldig dessverre.
Simone
Vår fineste Simone, som er en av våre mange svarte katter, blir nødt til å flytte om ikke så altfor lenge. Selv om hun derfor fikk all oppmerksomheten forrige søndag, har hun fremdeles ikke fått noen frierbrev. Det er i alle fall ikke fordi det er noe galt med henne – hun er nemlig helt topp! Derfor oppfordrer vi alle som går med tanker om å ønske en ny pus velkommen i livet sitt til å gå inn og se på kontaktannonsen hennes.
Vi håper dessuten på mange delinger av dette innlegget!
Doris
Det hender man får seg en skikkelig overraskelse, og det gjorde vi i dag. Doris skulle få besøk av en familie vi trodde hun ville ha god match med – men det blir ikke hun som flytter inn hos dem.
4-5 år gamle Doris er veldig glad i å være ute. Såpass at vi fant det best å holde henne inne fra da hun kom inn i går kveld, så vi visste at hun ville være inne når besøket hennes kom i formiddag. Det likte hun dårlig.
Riktignok lå hun godt inntil fostermors bein deler av natta, men når hun ikke gjorde det, vandret hun hvileløst omkring og klaget høylytt. Etter noen mislykkede forsøk på å bryte seg ut gjennom katteluka ble den barrikadert, for sikkerhets skyld.
Da den hyggelig familien kom i formiddag viste Doris seg fra sin desidert mest uinteresserte side. Hun er vanligvis glad for litt kos, også fra folk hun ikke kjenner så godt, men det kunne vi bare glemme. Etter en stund ble vi enige om at ingen mirakler ville skje med det første, så vi åpnet døra og gikk ut alle sammen, i håp om at barna i familien i alle fall skulle få se noen av de andre kattene. Doris strøk av gårde.
Mikki
Det vi slett ikke hadde regnet med, var at det skulle være Mikki som kom for å få godisen vi alltid har i sånne situasjoner. Han måtte jo flytte hjem igjen til fostermor for et halvt års tid siden, fordi familien han og broren Mingus hadde flyttet til ble litt mye for ham.
Men Mikki ville gjerne ha godis han, og det selv om det satt ei lita jenta han aldri hadde sett før ved siden av fostermor på gresset. Ikke nok med det, kan kunne da gjerne få godis av veslejenta også, og få litt klapp. Og etterhvert også av jentas lillebror. Mikki var ganske så kul.
Sølvi og jeg fikk jo nesten «hakeslepp». Vi hadde aldri trodd Mikki ville nærme seg barn, men det ville han altså. Og kontakten var såpass rørende at vi ble enige om at det blir han som får prøve seg hos den vennlige familien. Han flytter nok om ikke så altfor lenge, og det skal bli kjempespennende å se om han slår seg like godt til ro som det det så ut som i dag.
Houdini
Se hvem som tør å bli klappet, da!
Videosnutter i kommentarene!
Nesoddkatten - 10 år
For 6 år siden i dag deltok vi på et lokalt marked. Vi har gjort det noen flere ganger også, og gjort oss ordentlig flid med å lage en tiltalende stand, ha lett tilgjengelig info, noen fine kort og andre ting å selge. Likevel har uttellingen vært ganske mager – for det vi håper på er jo flere kattehjelpere og grasrotgivere, som vi sårt trenger.
Hva tenker dere vi burde gjøre?
Kom gjerne med forslag til oss i kommentarene! Alle gode tips mottas med takk!
Ha en fin søndagskveld!
Og takk til alle som hjelper Simone ved å dele dette!
