Hvil deg nå, i fred og glede, kjære Una 
Vi hadde en blytung dag på mandag. Vi måtte la kjæreste Una forlate denne verden 
Una
Hun fikk navnet sitt fordi hun var den aller første av kattene som ble tatt inn fra Busteknøttkolonien, i mars 2023. I motsetning til resten av flokken var nemlig Una så tillitsfull at hun bare kunne løftes inn i et transportbur. Hun, Dua og Tress utgjorde den første lille gjengen, og Una viste seg å være drektig. Siden hun var lenger på vei enn det som er vår abortgrense fikk hun fullføre. Hun fikk 4 små, men bare én klarte seg.
Tynne lille Una var en fantastisk mamma, både for Pingu og for «stesønnen» Busteknøttet Miraculix. Han fikk komme til dem etter at han hadde blitt flasket opp noen uker, siden hans egen mamma ikke viste noen interesse for ham. Da ungene var noen måneder gamle ble Pingu adoptert av fosterhjemmet de var i, mens Una og BM flyttet til Sølvistan. Der ble de begge værende, som supre terapikatter for de redde kattene.
Hennes Hyggelige Høyhet
I starten hadde hun i perioder problemer med utslett. Likevel klaget hun aldri, verken på det eller på noe annet. Hun var snill og imøtekommende mot alle, samtidig som det ikke var tvil om at hun hadde høy rang. Det ble derfor den naturligste ting av verden å gi henne tittelen Hennes Hyggelige Høyhet Prinsesse Una.
Det fornemme navnet hindret henne ikke i å gå som en bryggearbeider. Hun var ikke veldig elegant der hun rolig og målbevisst vagget av gårde – men hun var gjennomført! Stemmen hennes kledde nemlig ganglaget. Malingen hennes var dyp, romlete og kjempesterk. At det kunne komme så mye lyd fra en såpass liten skikkelse var smått utrolig.
Anonym gråpus - en nydelig personlighet
For folk flest så kanskje Una ut som en nokså anonym gråpus. Men for oss som var så heldige å kjenne henne – og særlig fostermor Sølvi – så var hun en aldeles nydelig personlighet med stor omsorg, både for de andre kattene og for fostermor. For å nå fram til sistnevnte når hun slappet av i sofaen, hadde hun sin egen rute fra trappeavsatsen og langs sofaryggen for så å gå inn for landing på brystet via skulderen. Så startet hun malemotoren. Sølvi savner henne selvsagt enormt, og vi føler så inderlig med henne.
Det som skjedde
Det som skjedde var at hun forholdsvis raskt gikk mye ned i vekt, og hun begynte å virke smertepreget. Det var ikke lenger siden enn i februar at hun sist fikk seg en sjekk hos vet’en og da var alt tilsynelatende fint. Men da hun kom inn på mandag var vekttapet omfattende, og hun hadde en stor masse i buken som ikke skulle være der. Vi tar ikke videre prøver når det er helt åpenbart at det som er galt er noe som ikke kan leges. All erfaring tilsier imidlertid at hun hadde kreft som hadde eskalert raskt.
Una sovnet fredelig inn på fostermors fang. Vi vet ikke hvor gammel hun ble – hun kan ha vært 9/10 år, eller hun kan ha vært eldre. Men heldigvis vet vi at Una var blant dem som ikke hadde det så verst i kolonien før vi startet jobben med den, og at hun fikk noen fantastisk fine år på slutten av livet sitt. Det fortjente hun så inderlig vel.
Det ble for vanskelig å la henne være igjen på klinikken i påvente av felleskremasjon. Una ble derfor med hjem, og alle de andre kattene fikk tatt farvel med henne. Åsmund begravet henne på skikkeligste vis på tirsdag, med Sølvi og meg tilstede. Det hjelper faktisk godt å ha en liten seremoni. Og i hele september kan alle som har kalenderen vår bli varme i hjertet av bildet av vår nydelige jente.
Hvil i fred og glede, kjære Una vår.
Netti
I morgen er det 5 uker siden hun forsvant. Det har vist seg at det er to andre katter i umiddelbar nærhet som er omtrent kliss lik henne, helt svarte, korthåret med et bittelite hvitt felt på brystet. Tipsene vi har fått kan ha vært dem. De kan selvsagt også ha vært Netti, og vi gir på ingen måte opp. Men det er ikke så glade dager i Sølvistan nå for tiden.
Vi ønsker dere en god søndagskveld.
Flere Una bilder
