Hvil i fred, kjære Synnøve 
Vi savner deg 
Synnøve
Nesoddkatten er et lag, og det kom som et sjokk på oss alle at vår gode lagkamerat Synnøve Vangen gikk ut av tiden 25 november, bare 67 år gammel. Hjertet hennes stoppet. Hun ble bisatt på mandag, i en vakker seremoni.
Synnøve og jeg var bestevenner da vi gikk i 6 klasse. Så flyttet familien min fra Nesodden og vi mistet kontakten helt til vi møttes igjen som voksne da jeg flyttet tilbake til halvøya. Da Synnøve pensjonerte seg, meldte hun seg til tjeneste: «Nå har jeg tid. Hva kan jeg bidra med i Nesoddkatten?» var spørsmålet hennes.
Hun startet med å bli fosterhjem for Una og Dua, de to første kattene vi tok inn fra Busteknøttkolonien, våren 2023. På den tiden hadde hun den kjempestore hunden Bell, og Pepper, «vedstabelkatten» sin, som hun kalte ham. Da Una og kattungene hun hadde fått flyttet videre etterhvert, hadde Synnøve veldig lyst til at Dua skulle bli boende. Bell syns det var helt greit, men for Pepper ble det for vanskelig. Selv om hun syntes det var leit, var det aldri tvil om at Pepper måtte respekteres. Dua måtte flytte ut, hun også, og fra da av bidro Synnøve med andre ting, ikke minst med kjøring av katter til og fra klinikken.
For et par måneder siden vant hun en strikket katt og et nett til å sanke sopp i. Hun mente katten burde tilfalle Nesoddkatten og kom og leverte den en formiddag. Det ble siste gang jeg så henne. Vi pratet om løst og fast over en kopp kaffe, men fikk ikke landet noe navn til den fine strikkekatten. Nå vet jeg at den selvfølgelig skal hete Egon, etter hunden som Synnøve etterlot seg.
Synnøve var et varmhjertet menneske med stor omsorg for både folk og dyr. Det er helt uvirkelig at hun ikke er her lenger, og vår dypeste medfølelse går til familien hennes.
Hvil i fred og glede, kjære Synnøve, og takk for alt.
Sweety
Forrige uke håpet vi at vi ville finne en plausibel forklaring på hvorfor nesa til Sweety har forandret litt fasong, når hun skulle tilbake for flere prøver på mandag. Det gjorde vi ikke. Både blodprøver, røntgen og tannrøntgen var akkurat sånn de skulle være uten antydning til noe unormalt.
Siden frøkna er i fin form, lar vi det være med dette enn så lenge. Fosterforeldrene hennes følger godt med på henne. Hvis allmenntilstanden eller nesa hennes skulle forandre seg ytterligere, snakker vi selvsagt med fastlegen hennes igjen. Den eneste praktiske konsekvensen så langt er at vi ikke legger henne ut for adopsjon, siden helsa hennes er uavklart. Hun får heller status som permanent fosterkatt i et hjem hun allerede trives veldig godt i. Det er alle involverte veldig godt fornøyd med.
Med dette slutter vi oss til Kaspers ønske om at alle må få en fin tredje søndagskveld i advent.
