Enda et trist farvel
Noen kommer, noen går
Noen dør i livets vår
Stjerner lyser stille.
(Fra Vuggevise, av Jens Gundersen)
Emmy Emida var bare et par år, tror vi, og det var ingenting som tydet på at det ikke skulle gå aldeles som normalt da det var hennes tur til å få «full pakke» på onsdag. Men så ringte vet’en med dårlige nyheter. Emmy Emida hadde en svulst ved vulva. Det er som regel ondartet.
Hvis vår fine jente ikke hadde vært så redd som hun fremdeles var, ville vi kunne vurdert å utsette henne for operasjon og en langvarig rekonvalesens som ville medført både skjerm og mye håndtering og medisinering. Kanskje svulsten ville vise seg å ikke være så slem, og at det kunne gå bra. Men Emmy Emida var fremdeles ikke håndterbar, og et sånt prosjekt ville vært helt fryktelig for henne. Når prognosen i tillegg er ganske dårlig, er det egentlig ikke så mye å lure på, det er bare veldig, veldig trist. Det beste vi kunne gjøre for henne, var å hjelpe henne ut av dette livet. 
Det er ikke så veldig lenge siden Emmy Emida og fire småtasser, som trolig er ungene hennes, kom til oss. De var fra den lille kolonien som vi bisto en annen organisasjon med, i og med at de ikke hadde plass til alle selv. To av ungene kom i ett fosterhjem, og de andre to og mor i et annet. Planen var selvsagt å trygge alle sammen, for så å adoptere dem ut.
Du burde ha fått vært her i mange flere år, nydelige Emmy Emida! Du skulle ha blitt trygg, og vist oss personligheten din, og opplevd hvor fint det er å være en høyt elsket pus i en god familie! Vi hadde så inderlig gjerne unnet deg dette – men så skulle det altså ikke bli sånn. Vi skal i alle fall ta veldig godt vare på barna dine, og lover deg at de aldri skal måtte streve sånn som du måtte.
Hvil deg nå, i fred og glede, kjære Emmy Emida.
Vi vil også sende våre varmeste tanker til et ungt par som måtte ta farvel med sin pus i dag. Takk for at dere ga henne et så godt hjem. Måtte deres vakre jente også få hvile seg i fred og glede.
Hurra for Koksi, Kokos og kakao!
Heldigvis ble ikke onsdag bare en dag for sorg. Det var nemlig også ettårsdagen til Koksi, Kokos og Kakao! De tok det hele med knusende ro, men syns så klart det var stas med litt ekstra godis.
Og i dag fikk Koksi og Kokos besøk av en hyggelig familie. Koksi ble plutselig veldig sjenert, men det må være lov. Kokos derimot, syns det var ordentlig stas å både få godis og å leke med besøket sitt.
Kakao og mamma Blesen gjorde seg dønn usynlige, men det var som forventet. Når besøket hadde reist derimot, var det tid for å komme fram igjen og gjøre grundige undersøkelser. Det var mange spennende nye lukter som gjestene hadde lagt igjen på lekene og de andre tingene de hadde tatt på.
Noe av det som alltid har vært veldig hyggelig, er å få hilsener fra «gamle» Nesoddkatter som har blitt adoptert ut til gode hjem. I dag fikk vi hilsen fra for alltid familien til Kasper. Det varmer langt inn margen å se hvor fint han har det og hvor godt han trives. Dere finner et par bevis i bildene.
Ha en riktig god pinsedagskveld!
