Totus 
er søt både som nyklipt …
Totus og Burma
Totus fikk stelt pelsen sin i forgårs, og trukket 3 tenner, i tillegg til blodprøve, helsesjekk og vaksine. Burma var også med, bare for helsesjekk og vaksine. Begge kattene er FIV positive, ca 10-11 år, og har vært hos oss lenge. Drektige Totus ble tatt inn ved årsskiftet 2016/2017 og Burma i mars 2019.
Mange av kattene våre har vært hos oss lenge, og / eller flytter nok heller ikke med det første. Dette kommer vi tilbake til i Nesoddkatten 10 år-spalten under her.
Heldigvis var alt greit med begge to. Blodprøven til Totus hadde én verdi som var så vidt over normalområdet, men det er enn så lenge ingen grunn til bekymring, og det er heller ikke sikkert det blir det. Vi følger jo uansett godt med på vår fine jente, som nå nesten ser ut som en liten kattunge etter å ha fått så fin løveklipp. Hun har nemlig en svært vakker langhåret pels, den godeste Totus, som trenger å bli børstet regelmessig for å holde seg fin. Men det syns ikke frøkna noe om – så da blir det gjerne en tur til frisøren om sommeren.
Bortsett fra at hun ikke liker å bli børstet er hun blitt riktig så kjærlig med dem hun kjenner godt, og da mener vi både katter og folk. Samboer Burma syns av og til det blir i meste laget, og da sier han fra ved å gi henne en smekk med labben. Heldigvis tar hun det ikke så tungt. Hun kan jo kose litt med skribenten istedet, eller andre som kommer regelmessig nok til at hun kjenner dem.
Det er ikke mye igjen av den skjelvende og redde, fresende og sinte jenta hun var ved ankomst – selv om hun fremdeles syns det er all grunn til å tvile på fremmede folk og dyr.
I tillegg til Totus og Burma, har vi to andre FIV+ katter som vi vet om; Gustav som bor i permanent fosterhjem i byen, og Wasabi, som bor permanent i Sølvistan – vårt største fosterhjem – og som dere kunne lese om forrige søndag. «… som vi vet om …» henspeiler på at vi ikke har som standardprosedyre å FIV-teste samtlige katter vi tar inn. Det er det flere grunner til. Vi har skrevet om det før, og skal ikke gjenta det i dag.
🐈⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈⬛
66 gode grunner
Det vi derimot skal gjenta i dag, er hovedessensen av det vi skrev her for ganske så nøyaktig ett år siden. Det gjør vi fordi – bortsett fra noen justeringer på noen tall og en del katter – situasjonen er nøyaktig den samme i dag. Dessverre. Følgende er altså essensen av hva vi skrev mandag 8. juli 2024, justert til dagens situasjon:
En av de faste morgenrutinene våre er å sjekke antall Grasrotgivere. I dag hadde vi mistet en. Hjertet synker litt hver gang det skjer, akkurat som det jubler litt hver gang vi får en ny.
«Det var da måte på til flisespikkeri» tenker kanskje noen. Men vi har 66 veldig gode grunner til at hver bidige krone teller. De 66 er nemlig levende vesener der alle er helt avhengige av at vi ikke svikter dem.
Vekst og utvikling
I 2023, da vi startet jobben med Busteknøttkolonien, og dermed stadig vekk skrev om nye katter som ble fanget inn, fikk vi en lenge etterlengtet – og helt nødvendig – boost på økonomien. Vi mer enn doblet volumet vårt mht til antall katter vi til enhver tid har ansvar for, vi økte antall Kattehjelpere fra 7 til 77 og antall Grasrotgivere fra 190 til 253. Vi fikk også en økning i enkeltdonasjoner på ca 90.000. Likevel økte utgiftene enda mer, så vi gikk kraftig i minus.
I 2024 klarte vi – mye takket være den opprinnelige versjonen av det dere leser nå – å øke antall Kattehjelpere og Grasrotgivere til hhv 321 og 101. Det gjorde at underskuddet i fjor «bare» ble på ca 24.000, mot svimlende 214.000 året før. Dette på tross av at enkeltdonasjoner sank med nesten 60.000 ift 2023, fordi den vedvarende jobben med Busteknøttkolonien ikke lenger hadde nyhetens interesse.
Fra hånd til munn
Helt siden starten for snart 10 år siden har vi levd fra hånd til munn. Med det mener vi at det eneste kriteriet vi har brukt for å si ja eller nei til en katt som trenger oss, har vært om vi har et bra nok sted den kan være. Hvis ja, så har vi bare gønna på og krysset fingrene for at økonomien går i hop på et vis. Etterhvert har vi blitt ganske gode til å håndtere usikkerheten som ligger i det å leve fra hånd til munn, og noen ganger knapt nok det. Men det sliter, både på kropp og sinn.
Grasrot-jojo
Hittil i år har utviklingen på Grasroten vært som en jojo – og netto økning er bare på 11. Netto antall nye Kattehjelpere er 22. Dette har helt klart sammenheng med at action gir langt bedre uttelling enn daglig drift i sosiale medier. Det er ganske frustrerende, fordi selv om det kan være svært krevende å fange inn katter, og å få dem gjennom den første kritiske fasen hvis de er syke eller skadet, så er det etter dette at mesteparten av jobben befinner seg:
- Mange av de vi tar inn trenger sosialisering, hvilket kan ta lang tid. Gjennombruddene er gjerne av typen «Jippi, Black turte å lukte på fingeren min i dag!». Ikke akkurat en overskrift som selger.
- En del av de andre blir også lenge: de kan være for kjedelige å se på, for gamle, ha helsemessige utfordringer, eller andre spesielle grunner til at de virker nærmest uadopterbare. Felles for dem alle er at de skal ha mat, vann, stell, veterinærhjelp når de trenger det, og – ikke minst! – de skal ha kos og kjærlighet. Alt unntatt de to sistnevnte koster penger.
For noen betyr vi alt
Vi vil derfor igjen rette en stor og dyptfølt takk til dere som allerede er Grasrotgivere til oss og / eller Kattehjelpere for at dere er trofaste også i de tider vi er så nedlesset i daglig drift at vi ikke har mulighet for å gi dere så mye action som takk for hjelpen.
På tross av den sjenerøse hjelpen dere gir, befinner vi oss fremdeles helt på kanten av stupet økonomisk. Derfor ber vi også om drahjelp til å få flere Grasrotgivere og Kattehjelpere, så vi kan klare å holde det gående som en sterk, lokal dyrebeskyttelse.
For hver eneste en av de mange hundre kattene vi har hjulpet siden vi startet har vi betydd alt. For de 66 som bor hos oss nå betyr vi alt. For de utallige kattene som kommer til å trenger oss framover vil vi bety alt. Absolutt alt.
De fleste av bildene er fra fjorårets post. Vi har ikke tatt med bilder av dem som siden den gang har fått nye hjem, eller som har vandret over regnbuebroen. De ivrigste til å telle vil finne at det er færre enn 66 katter på bildene. De manglende er de som er nye siden i fjor. Vi lover å komme tilbake med bilder av dem om ikke så altfor lenge.
Tusen takk til dere som leste helt hit, på tross av manglende action!
God søndagskveld til alle
