Pelle
er månedens kalenderpus.August
August er her, og med det en ny katt på kalenderen vår. Det er litt vemodig å se det fine bildet av Pelle nå, fordi han ikke lenger er blant oss. Han forlot denne verden 22 april. Da ville nyrene hans absolutt ikke mer. Men bildet er mest godt å se, fordi han var en av dem som fikk et nydelig liv på tross av en dårlig start.
Pelle
Lille Pelle var en del av de fire kattene som utgjorde «ungdomsgjengen» i den andre kolonien vi engasjerte oss i, høsten 2015. I tillegg var det «barnefamilien» bestående av mamma og 3 unger, samt 3 andre voksne katter. Felles for dem alle sammen var at de var veldig redde.
Etter å ha startet i et fosterhjem som tok i mot hele ungdomsgjengen, flyttet Pelle etter hvert til Camilla, dyrepleieren vår, som hadde Svartemaja og Luna fra før. Der utviklet han seg til å bli helt trygg på både Camilla og mannen hennes, og selvsagt også på de andre kattene. Noen år etter ble flokken utvidet med Fighter, han med avløpsrøret rundt halsen, som dere som har fulgt oss lenge har lest mye om. Han og Pelle ble gode venner.
Pelle har, som allerede nevnt, hatt et flott liv, på tross av at han var mye syk de siste årene. Det var nyrene hans som var problemet, og vi er redd han ville vært død for lenge siden om han ikke hadde fått så god oppfølging. Det har vært mange operasjoner og en del «på håret» situasjoner, men med ukuelig vilje til å gi ham alt han trengte og helproff pleie hjemme fikk han nok noen «ekstra» år. Gode år, vel å merke – det var selvsagt aldri aktuelt å gå på akkord med livskvaliteten hans.
Pelle var en aldeles nydelig gutt, og vi er så takknemlige for at vi fikk beskjed den gangen, og kunne ta dem inn. Hvis ikke, er sannsynligheten stor for at han ville blitt en av de mange som strever seg gjennom et vanskelig liv, uten hjelp av noen. Det slapp han heldigvis. Pelle var et høyt elsket familiemedlem, og blir aldri glemt. Måtte han få hvile i fred og glede, i all evighet
Rekonvalesensuka
Som vi skrev forrige uke, har det vært travelt hos vet’en siden sist. Mia var hos tannlegen på tirsdag som planlagt, og jammen ble det ikke 3 katter dagen etter, siden Klaras time måtte fremskyndes.
Vesle Klara har tatt det hele med stor fatning. Hun ble kastrert og fikk M i øret – altså en tatovering i venstre øre, som synlig bevis på at hun er chipMerket. Siden hun bor sammen med Småpotegjengen har hun måttet bo i hundebur siden hun kom hjem fra klinikken. Det har hun taklet på en lur måte, ved å stort sett sove seg gjennom dagene. Såret ser veldig pent ut og om 2-3 dager kan hun få slippe både bodyen og buret og gjenoppta sitt vante liv sammen med de andre. Hun gleder seg nok ikke minst til å kunne gå over broa og være i den store kattehagen igjen.
Mia, som har rekonvalesert i hybelen i kattegården tilhørende Skribenthuset skal få dra hjem igjen til Sølvistan i morgen. Det kommer hun til å bli ordentlig glad for. Hun syns nemlig hele greia har vært alt annet enn lett. Men hun har holdt ut, fine lille forsiktige Mia. Det ligger en liten videohilsen til fostermor under her.
Burma og Totus har det enklest. De er så forutsigbare at de kan leve som de pleier, bare med tilskudd av smertestillende i frokostmaten sin. Skribenten, på sin side, gleder seg nok bittelitt til å bli ferdig med å holde orden på ulike medisindoser til ulike katter. Men det har gått bra altså, takket være rosa fat til Totus, svart til Burmis, blått til Mia, og ikke-så-farlig til Klara, for hun får uansett servert etter at de andre er ferdige.
Mia ville hilse til fostermor
Netti
Heldigvis har vi fått såpass mange tips på grunnlag av plakatene i nabolaget at vi er rimelig sikre på at teorien vår stemmer, altså at hun holder seg i området. Vi har også et par bilder av en katt som ligner henne på en prikk på kameraet som overvåker terrassen i Sølvistan. Det kan være henne, og det kan være en «look-alike» som er kliss lik henne, men litt større. Vi krysser alt vi har for at vi kan melde at vi er 100% sikre neste søndag!
God søndagskveld!
