Ninja

Ninja kom til oss fordi hun plutselig sto i den triste situasjonen at matmoren hennes døde, helt uventet. Da var det kanskje ikke så rart at hun startet med å holde seg ganske så i ro på det nye stedet?

Men bare etter noen få uker i fosterhjemmet er hun blitt trygg nok til å begynne å fortelle litt om hvem hun er. Tillitsfull, kjærlig og sosial. Hun hopper gjerne opp på fanget, og hun krummer seg også gjerne rundt på ryggen for en god strekk.

I starten var øynene store og på vakt. Det kunne se ut som om hun var redd. Men snart ble det klart at Ninja bedre kan beskrives som føre var. En som ser fordelen av å finne ut av ting på egenhånd, i sikkert tempo. Rom for rom gjorde hun huset til sitt, og øynene ble stadig smalere. Og når vi nå smiler til henne, smiler hun tilbake.

Hun er på vakt når det kommer fremmede mennesker, men virker ikke å bruke lang tid på å bestemme seg for om de er til å stole på eller ei. Vi har ikke selv sett henne sammen med barn, men vet at hun bodde med barn før. Dessuten har vi en følelse av at hun er mer opptatt av at folk er fine, enn hvor store eller små de er.

Ninja var på helsesjekk en liten stund etter at hun kom til oss, og vet’en var klokkeklar: Ninja er ung og sprek og frisk og rask – altså akkurat sånn som en ung frøken i sin beste alder helst skal være.