Sweety på favorittplassen.
Legg til din overskrift her
Vi fikk en telefon fra Kolbotn dyreklinikk her om dagen, med spørsmål om vi hadde mulighet til å ta over en katt de hadde fått inn ca en uke tidligere, etter at den hadde blitt funnet på Holmlia. Siden vi har et fosterhjem i nærheten av klinikken, som hadde mulighet til å ta i mot den unge frøkna, sa vi ja.
Vi har gitt henne navnet Mikkeline, med tanke på vår kjære gamle Mikki, som fikk sine siste og beste par år i det samme fosterhjemmet. Hvis dere ser ett av videoklippene i kommentarene, ser dere at unge Mikkeline følger opp gamle Mikkis stolte tupétradisjon på aller beste vis.
Mikkeline må nødvendigvis ha hatt et hjem, så kjærlig og trygg som hun er. Men på tross av plakater i nabolaget hun ble funnet, annonse på dyrebar og at finner følger med på savnetgrupper, er det hittil ingen som har savnet henne.
Hvis ikke det blir noe respons i løpet av en uke eller to, vil vi gi denne fine jenta «full pakke» og legge henne ut for adopsjon.
Sweety, som har vært hos oss noen måneder nå, vil også snart bli lagt ut for adopsjon. Med sine 8,5 år er hun en voksen dame, som blir stadig mer glad for kos. Her forleden var hun hos vet’en for en vanlig sjekk, og tok det hele på strak pote. Det eneste som var å bemerke var at hun kunne trenge en tannrens, hvilket hun så klart skal få, om kort tid.
I dag rykket Åsmund ut til noe av det tristeste vi gjør – nemlig å hente en død katt. Vi har ikke oversikt over akkurat hvor mange sånne oppdrag det har blitt i løpet av våre snart 10 år, men det er dessverre ganske mange. På en måte har vi blitt vant til det, på en annen måte ikke – vi gjør det med sorg i hjertet hver eneste gang.
For nøyaktig ett år siden i dag, skrev vi bl a dette:
«Blesen rakk, i likhet med Inkognito, som vi skrev en del om forrige uke, å få et kull ute. Da droppfella hadde henne i går ettermiddag, var det bare å gå bort til redet hennes og løfte ut 4 nydelige småtasser. Hjertene sank da det viste seg at den ene var nokså kald, og virket veldig dårlig. Vi kjørte derfor til NMBU med hele bunten, mens den svake ble varmet så godt som mulig underveis.
Den vesle kroppen ble lagt på oksygen, men det viste seg veldig snart at hun var døende. Det beste vi kunne gjøre for henne var å hjelpe henne ut av verden på en mindre smertefull måte enn hva hun ellers ville ha opplevd. Uansett hvor mye «naturens gang» det enn måtte være, gjør det vondt.
Vi tror ungene ble født 6 juni, og at hun dermed bare ble 9 dager gammel. Vi hadde kjent henne i en times tid. Likevel gjør det altså ordentlig vondt. Hun måtte i det minste få et navn og en verdig avskjed. Vi syns navnet Klara kledde den bittelille mykgrå ungen.
Klara fikk dermed bli med hjem igjen, etter at vet’en hadde lagt henne omsorgsfullt i en eske. Vel hjemme fikk hun en grav på en fredelig plett i skogen.
Hvil i fred, vesle Klara.»
Vi tar med billedkollasjen av vesle Klara i dag også, som en ekstra honnør til henne, til pusen som Åsmund hentet i dag, og til alle de andre kattene som har mistet livene sine på triste vis. Og vi sender våre varmeste tanker til eieren som fikk den tunge beskjeden i dag.
Måtte din pus få hvile i fred.
Heldigvis har Klaras tre søsken det fint. Kokos og Koksi fikk dessuten besøk av en ordentlig god familie for en ukes tid siden, og det ble full klaff. Familien må flytte inn i nytt hus først, hvilket skjer på sensommeren, men Kokos og Koksi er altså nå reservert. Hurra!
Nå har sommervarmen begynt å komme, riktignok med en hel del vind ganske ofte. I den forbindelse minner vi om at det ikke er snev av vind inni parkerte biler. Ikke forlat dyr eller folk i parkerte biler! Det blir fryktelig mye varmere enn man tror, mye fortere enn man tror.
God mandagskveld!
